Rolf Gjestad, Atle Dyregrov og Magne Raundalen - Senter for ...

Barnefamilier rammet av flom- Senter for Krisepsykologi Side 15Også for barna var det mange uttalelser som dreide seg om ødeleggelser og tap. Dette varødeleggelser og tap av hus og eiendom, ødeleggelser av butikker og veier, at store delersentrum i bygda ble ødelagt. Flere beskriver omfanget av skadene som det verste og at det varså mange som mistet alt de eide. Noen syntes at det var vanskelig å vente på å kunne flyttetilbake til huset igjen. Noen syntes at det verste som skjedde, var at de ikke fikk gå på skolen.Jordskader på egen og andres eiendom ble også nevnt. Barna kunne være redd for de somarbeidet på flomverkene. Andre spesielle opplevelser eller hendelser som barna fortalte omunder dette spørsmålet var:"At det gikk hull på flomverket. Vannet fosset mot huset klokka 3 om natta. Vi måtte stå opp ogberge mest mulig av det som var i kjelleren. At alle veier var stengt. Konfirmasjonen min bleutsatt. Kloakksystemet vårt svikta.""Da jeg våknet en morgen og så vannet komme strømmende inn i hagen fra Folla. Og da vannetbare steg og steg og det kom nærmere og nærmere huset. Og at jeg egentlig skulle konfirmeresden helga, men det ble utsatt.""Da jeg, mamma og en annen holdt på å gå i elva da vi skulle til naboen."IsolasjonEn del opplevde isolasjon, med stengte veier og telefonnett ute av funksjon, som det mestvanskelige. Bygda var gjerne omringet av vann på alle kanter. På grunn av dette brøt ogsåkommunikasjonsmulighetene til skole, arbeidsplass og butikk i mange tilfeller sammen. Ogda ble familien isolert der de var.EvakueringEvakuering gjorde inntrykk på flere av de voksne. Det var mye uvisshet forbundet med dette.Hvor lenge ville man være nødt til å bo andre steder enn hjemme og hvordan ville det gå medhuset imens. Noen ble også tvangsevakuert. En mor forteller:"At jeg ble tvangsevakuert - at andre skulle bestemme hva som var best for meg. Å bo sammenmed så mange mennesker (under evak.) uten mulighet til å få være i fred for meg selv, særlignår jeg hadde tunge stunder......"Også noen barn beskrev det å bli evakuert som det verste og at de ble redde.UvirkelighetEn del foreldre og barn opplevde det som skjedde som uvirkelig. For noen føltes det uvirkeligmens det pågikk og mer virkelig rett etter, men mer uvirkelig igjen et halvt år etter."Det å være avskåret fra å hjelpe........ Etterpå var det en vond følelse hver dag å passeregjennom sentrum, en uvirkelig følelse som det tok lang tid å akseptere. Så kom turistene. Alleskulle hit og gikk i elvefaret og krateret, tok video og filmet. Selv tok jeg ikke et eneste bildeetter at ødeleggelsene var et faktum. - Den dystre stemningen, rulling og bråk fra elva.Lammelse over naturkreftenes inngripen."Usikkerhet, hjelpeløshet, kontrolltapEn del beskrivelser går på opplevelse av usikkerhet, maktesløshet og hjelpeløshet. Mange varusikre på hvordan dette ville gå. Mange følte seg som tilskuere til det som hendte og at de stouten kontroll over situasjonen. Flere opplevde jo at ingenting kunne stoppe vannmassene.Ikke rart at spenningen var sterk og at noen syntes det var vanskelig å sovne og sove. Forsøkpå mestring besto mest i å kontrollere vannstanden i elva. Flere sier at de syntes at stemningen