Rolf Gjestad, Atle Dyregrov og Magne Raundalen - Senter for ...

Barnefamilier rammet av flom- Senter for Krisepsykologi Side 42Å LAGE RITUALERDet å markere, f.eks. med flomfester som ble gjort flere steder, var en fin måte å markere detsom hadde skjedd på. Dette bidro også til videre bearbeiding og en kollektiv plass foropplevelsene.Å OPPRETTHOLDE VANLIGE RUTINERVi vet at det i kritiske situasjoner er viktig å forsøke å opprettholde daglige rutiner ogkontinuitet i livet. En god del av barna (24 av 37) mente at det beste de kunne gjøre, var åleve helt normalt, og ikke tenke så mye på det som skjedde. En mor sa også dette i intervjuet:"Det var viktig å ha hverdagen så lik som før. Jentene gikk på trening osv."Å VÆRE I AKTIVITET: ARBEID UNDER OG ETTER FLOMMENFlere kom inn på at aktivitet og deltakelse i flomarbeid var forbundet med mildere reaksjoner.Flere sa dette om seg selv, både voksne og barn. Det var også foreldre som så dette hos barnetsitt:"Det andre barnet er 19 år og deltok i redningsarbeidet. Det ser ut som om de som deltok aktivti redningsaksjonen klarte de psykiske reaksjonene bedre enn meg som stod passivt og så på.""Jeg tror at det hjalp dem (barna) å følge med og hjelpe til."Barn og foreldre bidro på mange måter under og etter flommen. De fulgte med direkte oggjennom massemedia. Dette var aktiviserende. Noen barn syntes det var stusslig og kjedelig,at det ikke var noen ting å ta seg til. Å være aktiv kan forsterke opplevelsen av mestring.Eksempler på at folk var aktive på en direkte måte, var at de fulgte med på vannstanden, at dehjalp til med flomvern, med evakuering, etterarbeid osv. Flere sa at det var best å være der detskjedde. Det ga nok følelse av noe kontroll."Når ting skjedde med huset, begynte det å gå framover."Noen følte seg hjelpeløs når de ikke fikk hjelpe til eller gjøre noe, noe som kunne væreforbundet med dårlig samvittighet."Det var fælt å stå på sidelinjen uten å kunne gjøre noe. Det er nok bedre å være oppisituasjonen, enn å stå på sidelinjen."En del barn kunne ikke gjøre så mye mer enn å se på det som skjedde. Barn fulgte med påmålepinner for å sjekke vannstanden. Noen barn sa at det var godt å få være med å gjøre noe.En på 16 år sa at hun godt kunne ha tenkt seg å hjulpet mer til."Fikk ikke gjort noen ting. Ikke hjelpe til med å evakuere heller. Gjorde ikke noe annet enn åfølge med på det som skjedde. Det var spennende."Å HA TRO PÅ SEG SELVMål på positive og negative selv-vurderinger ble brukt i undersøkelsen for å se om slikepersonlige egenskaper var relatert til mestring av flomopplevelsene. Disse målene er iutgangspunktet konstruert av Rosenberg. Testeleddene som skal måle negative vurderinger ermodifisert av Alsaker (Alsaker, 1990). Alsaker’s versjon har vært benyttet på barn.Spørsmålene kombinert med svarkategoriene i dette instrumentet er både kompliserte ogtvetydige. Utsagnene og svarkategoriene ble derfor forandret for å forenkle forståelsen avdisse. Dette gjør at resultatene ikke kan sammenlignes med tidligere versjoner, men det er da