Rolf Gjestad, Atle Dyregrov og Magne Raundalen - Senter for ...

Barnefamilier rammet av flom- Senter for Krisepsykologi Side 18VIRKNINGER OG REAKSJONER HOS BARN OG FORELDRE"Det var spennende og veldig nervepirrende samtidig. "Absolutt siste frist", sa de på radioen,og vi skyndte oss ut. Alle var slitne etterpå. Det har påvirket oss mer enn vi aner. Vi voksnetenker nok mer på det enn barna. Vi tenkte jo på de som var på verket, de jobbet med livet sominnsats. Jeg husker spesielt disen eller røyken som lå over elva. Jeg synes elva var stygg da,ellers synes jeg den er så fin. Været var grått og ekkelt."Få foreldre syntes at barna ble svært mye eller mye påvirket av flommen (12%). Like mangesvarte noe (45.3%) som lite eller svært lite (42,6). Hvis de hadde flere barn, ble alle barnapåvirket av flommen? Omtrent like mange svarte ja (46,9%) som nei (53,1%) på dette. Selvom barna ble påvirket av det som skjedde, betyr ikke dette at flomsituasjonen nødvendigvisvar vanskelig for barnet. Og det er da heller ikke mange foreldre som hevdet at situasjonenvar svært mye eller mye vanskelig for barnet (15.7%). Nesten 3 av 10 svarte at det var noevanskelig for barnet, mens over halvparten svarte lite eller svært lite. Hvis de hadde flerebarn, svarte hver tredje av foreldrene at flomsituasjonen var vanskelig for alle barna.Selvfølgelig var mange barn opptatt av det som skjedde. Omtrent 7 av 10 (72%) foreldreopplevde at barnet var svært mye eller mye opptatt av flom-katastrofen og hver fjerde (24%)noe opptatt av denne. Bare 4% svarte at barnet var lite eller svært lite opptatt av flomkatastrofen.På intervjutidspunktet var det omtrent 1 av 5 foreldre som sa at barnet snakketofte om det hendte.Det var nesten ingen som mente at barnet ble redd eller oppbrakt når han eller hun snakket omdet som skjedde. Men en del barn framviste gjennom egen aktivitet (lek, tegning, skolestilosv.) at de tenkte på det som hendte. Foreldrene trodde heller ikke at barnet holdt seg bortefra situasjoner eller aktiviteter som fikk han/henne til å huske det som skjedde, at barnetunngikk å snakke om det, at barnet var blitt mer glemsom etter det som skjedde, at barnet varblitt mindre glad i å leke, bedrive sport eller andre aktiviteter enn før eller at barnet haddevansker med å få sovne eller sove om natten. Dette er alle typiske reaksjoner hos barn etterdramatiske hendelser.Hvis barnet ble påvirket av flommen, merket foreldrene dette ved at barna var opptatt avflommen og følgene av denne (47 foreldre svarte på dette spørsmålet). Omtrent 30% avforeldrene opplevde at barnet var redd for en ny flom. Færre barn var preget av redsel underog etter flommen (6 foreldre sa dette), unngåelse/tilbaketrukkethet (5), i flomrelaterte tema iegen lek (5), av utagerende atferd/"sterke" følelser (3) og av andre reaksjoner (5).Barna skulle også ta stilling til andre spørsmål som handler om hvordan vi reagerer pådramatiske hendelser. Nesten halvparten følte de var blitt mer glad i sine nærmeste (16 barn).Noen var engstelige for at noe skulle skje med de selv eller familien (11), noen ønsket å værenær sine foreldre (7 barn), var blitt mer trist (6), forventet at noe fælt skulle skje igjen (7), atalt mulig galt kunne hende (5), at livet hadde fått en annen mening (8), at de unngikkreportasje og snakk om flommen (8) og/eller at de var blitt mer urolig over det som haddeskjedd den siste tiden (6). Noen færre ville helst være sammen med andre og ikke alene (5).De fleste barna var ikke blitt mer redd enn før (34), de sov ikke dårligere (35) eller hadde ikkedårlig konsentrasjon (34), snakket ikke mer med venner enn tidligere (34), ønsket ikke å flytte(35) og var heller ikke blitt mer urolig når det ble varslet nedbør (36). Det var også noen (7