Barnefamilier rammet av flom- <strong>Senter</strong> <strong>for</strong> Krisepsykol<strong>og</strong>i Side 3barnehage <strong>og</strong> skole bør håndtere en slik situasjon. God håndtering er avhengig av mersystematisk kunnskap om barns <strong>for</strong>ståelse av, reaksjoner på <strong>og</strong> mestring av en slik kritiskhendelse.TEMA FOR UNDERSØKELSENProsjektets overordnede mål var å bedre kunnskapen om barns reaksjoner under <strong>og</strong> etternaturkatastrofer generelt, <strong>og</strong> flomkatastrofer spesielt. Eksisterende <strong>for</strong>skning fra flomområder<strong>og</strong> andre katastrofer (se <strong>Dyregrov</strong>, 1993) tyder på langtidsvirkninger av slike hendelser. Ulike<strong>for</strong>hold som påvirker bearbeidingen av disse opplevelsene blir <strong>og</strong>så presentert.Vi ønsket der<strong>for</strong> å undersøke følgende:• Hvilke hendelser et utvalg av familier i berørte flomområder opplevde.• Forhold til media <strong>og</strong> offentlige etater.• Hvordan voksne <strong>og</strong> barn reagerte i de flomberørte områdene på Østlandet <strong>og</strong> hvilkereaksjoner de eventuelt hadde (tanker, følelser <strong>og</strong> handlinger). Posttraumatiske symptomer,depresjon, angst, aggresjon <strong>og</strong> andre relevante symptomer ble <strong>og</strong>så kartlagt.• Hvorvidt de opplevde støtte fra andre mennesker <strong>og</strong> offentlige etater.• Hvordan samspillet mellom barn <strong>og</strong> voksne var. Så <strong>og</strong> <strong>for</strong>sto de voksne barnas situasjon ien vanskelig tid? Hvordan opplevde barna de voksne?• Ulike stresskilder.
Barnefamilier rammet av flom- <strong>Senter</strong> <strong>for</strong> Krisepsykol<strong>og</strong>i Side 4METODEDenne delen av rapporten presenterer hvordan undersøkelsen ble gjort, hvem som deltok <strong>og</strong>hva dette har å si <strong>for</strong> tolkning av resultatene. For å undersøke de aktuelle problemstillinger,ble både spørreskjema <strong>og</strong> intervju benyttet.KARTLEGGINGSMETODERSPØRRESKJEMATo spørreskjema ble konstruert, ett til voksne <strong>og</strong> ett til barn. Disse var relativt omfattende <strong>og</strong>besto av både lukkede spørsmål med ferdig spesifiserte svarkategorier <strong>og</strong> åpne spørsmål hvorin<strong>for</strong>mantene kunne svare med egne ord.Spørreskjema <strong>for</strong> barn: I dette skjemaet ønsket vi å få bakgrunnsopplysninger som kjønn,alder <strong>og</strong> hvem de bor sammen med. Deretter var det spørsmål om flomfare <strong>og</strong> hva somskjedde under flommen (bl.a. trussel om <strong>og</strong> reelle ødeleggelser av hjem <strong>og</strong> eiendom). Videreønsket vi <strong>og</strong>så å få rede på <strong>for</strong>hold som hadde med evakuering å gjøre, arbeid mot flommen,skolegang, massemedia, in<strong>for</strong>masjon <strong>og</strong> kommunikasjon om flommen med andre personer(<strong>for</strong>eldre, søsken, venner, skole, andre). Barna ble <strong>og</strong>så spurt om hvordan de opplevde<strong>for</strong>eldrene sine i denne perioden. En stor del av spørreskjemaet inneholdt spørsmål omreaksjoner etter <strong>og</strong> tanker i <strong>for</strong>bindelse med flommen (bl.a. en utvidet versjon av Impact ofEvent Scale - IES, opprinnelig utviklet av Mardi Horowitz) <strong>og</strong> andre symptomer på angst,depresjon <strong>og</strong> aggresjon (CBI, utviklet av <strong>Dyregrov</strong> <strong>og</strong> <strong>Raundalen</strong>). Til sist var det utsagn somomhandlet negative <strong>og</strong> positive selvvurderinger, <strong>for</strong>ventninger til egen mestring <strong>og</strong> opplevelseav sammenheng <strong>og</strong> kontinuitet i livet.IES består vanligvis av tre dimensjoner; 1) Hvor mye inntrykk en hendelse har medført iettertid (intrusion), 2) I hvor stor grad individet har unngått å tenke på, ha følelser <strong>for</strong>hendelsen <strong>og</strong> reelt har unngått situasjoner som minner om hendelsen (avoidance). 3)Symptomer på økt aktivering (arousal). I tillegg la vi til nye utsagn <strong>for</strong> å kunne måle andreaspekter ved traumatiske ettervirkninger, bl.a. søvnproblemer, sjokkfølelse/nummenhet <strong>og</strong>dissosiering (som er atskillelse av tanke <strong>og</strong> følelse, slik at man kan snakke <strong>og</strong> tenke på detsom skjedde uten å oppleve følelser knyttet til dette).Spørreskjema <strong>for</strong> voksne: Dette skjemaet ligner en god del på skjemaet <strong>for</strong> barn, medbakgrunnsopplysninger (kjønn, alder, sivil status, omsorg, bo<strong>for</strong>hold, yrke), hva de bleeksponert <strong>for</strong>, spørsmål om eget barn (det barnet som var tatt ut til å delta i undersøkelsen),evakuering, arbeid mot flommen, egen arbeidssituasjon, økonomi, in<strong>for</strong>masjon <strong>og</strong>massemedia, det å snakke med andre, møter <strong>og</strong> hjelpetiltak <strong>og</strong> stress fra ulike kilder (som <strong>for</strong>eksempel jobb, det å ha barn, <strong>for</strong>hold til partner, bosituasjon). Skjemaet inneholdt videreomfattende spørsmål om hvordan de voksne opplevde barna sine under <strong>og</strong> etter flommen(posttraumatiske reaksjoner <strong>og</strong> CBI - barnets symptomer på angst, depresjon <strong>og</strong> aggresjon).De voksnes egne reaksjoner ble undersøkt ved hjelp av en utvidet versjon av Impact of EventScale <strong>for</strong> voksne, tilsvarende den <strong>for</strong> barn. Voksne svarte <strong>og</strong>så på spørsmål om <strong>for</strong>ventningertil egen mestring.