Rolf Gjestad, Atle Dyregrov og Magne Raundalen - Senter for ...

Barnefamilier rammet av flom- Senter for Krisepsykologi Side 20det viktig å vite hvor informasjonen kan hentes når man trenger den. Noen fikk mye ogopplevde at dette ga kontroll. Andre som fikk mye informasjon opplevdeinformasjonsmengden som for stor og at de ble redde av det de fikk vite, noe som for enkeltega søvnproblemer. Andre ble redde av alt de ikke visste og ønsket derfor mer informasjon.Noen fikk informasjon via rykter, noe som ikke var særlig positivt. Enkelte hadde en meraktiv måte å skaffe seg informasjon på, ved at de skaffet det meste på egen hånd. NVE fikkkritikk for dårlig informasjonsformidling.Flere syntes at informasjon som kom gjennom media var bra, spesielt informasjonen som komfra bygderadio og lokalradio. At media dramatiserer det verste og lager store overskrifter pådette er gammelt nytt. For noen av de berørte, var dette belastende."Den første tiden er mest spennende for folk og media. Det selger. Sympatien var veldig sterk.Når showet er over, har du bare de nærmeste igjen. Det selger ikke. Det andre er såmediapreget. Mange andre har og følt det sånn."At mediareportasjer kunne skremme de som hadde sine kjære ute i begivenhetene er vel hellerikke rart. En måte å håndtere dette på var å skåne seg for media. En mor beskrev hvor reddhun var for mannen sin da media dramatiserte at elva kom over sine bredder. Hun ble sint påjournalisten etterpå, en hun kjente. Han lot henne få reagere og det gjorde det lettere. Barnahadde nok ikke så mange oppfatninger av media, men et barn syntes at det var dumt at mediaikke visste mer av hvordan det ble etter at vannet forsvant, når skadene kom til syne. Flerebarn og voksne syntes at det var vanskelig å se flom-program på TV i ettertid.Også barn hadde oppfatning av den informasjon som ble gitt, noe følgende eksempler viser:"En sa at alle måtte evakueres, men så bare løg han. Jeg trodde ikke på ham. Vi kunne bo herhele tiden, noen kom og sa at vi bodde så høyt.""Besteforeldrene mine var redde, men ikke jeg. Syntes jeg fikk nok informasjon, og var sammenmed folk." (16 år)Hvordan reagerte barna på eksponering via TV? Og i så fall, hvordan? Barna skulle ta stillingtil ulike reaksjoner når de svarte på dette spørsmålet. Dette er vist i neste tabell:Hvis vi først konsentrerer oss omkategoriene en del og mye, ser viat barna først og fremst blenysgjerrige og at det varinteressant å se fra flommen påTV, altså uproblematiskereaksjoner. Eksponeringen gjordeogså at de tenkte mye over det dehadde sett og de opplevdespenning ved dette. Færre barnopplevde reaksjoner som ubehag,at de ble skremt og redde. HvisTabell: "Når du har sett bilder på TV av flommen, hvordan har dettepåvirket deg?" (Prosenttallet ikke oppgitt).Ikke noe Litt En del MyeUbehagelig 10 14 08 04Glad 33 00 00 01Skremt 12 13 07 02Interessant 06 09 10 09Redd 14 15 04 02Spennende 06 13 07 07Nysgjerrig 03 12 10 09Tenkte mye 06 13 12 04Følte behov for å snakke 23 06 04 01også kategorien litt blir lagt til i tillegg til de andre to, ser vi stort sett det samme. Barnaopplevde altså mest nysgjerrighet, interesse, spenning og at de tenkte mye. Dette varumiddelbare reaksjoner, men som de besvarte nesten et halvt år etter hendelsen. Dette betyr atbildet kan ha vært annerledes hvis vi hadde spurt mens det pågikk.