Rolf Gjestad, Atle Dyregrov og Magne Raundalen - Senter for ...

Barnefamilier rammet av flom- Senter for Krisepsykologi Side 22"Elva flyttet seg mellom to butikker. Bolighuset i sentrum hang nedi elva. Vannspruten stod oppi luften. Fullstendig kaos. Oppi bakken gikk kyr og beitet som vanlig. Den kontrasten. Det bildetglemmer jeg aldri.""Folk syntes det var så ekkelt å se oss komme ut av tåkedisen og regnet, når vi evakuerte frahuset. Mange sto på andre siden av vegen og så på oss."Elva bråkte. Dette var ikke nødvendigvis nervepirrende, men likevel plagsomt. Man fikk aldrifred. De mest dramatiske inntrykkene kom naturligvis fra de stedene som opplevde de mestdramatiske hendelsene, som på Tretten. Noen kjente at det ristet i hele huset, noe som sattigjen ½ år etter. Flere inntrykk gikk nok på flommens ødeleggelser av egen eiendom og egethjem."Noe som er fortvilet er når det begynner å piple vann inn i huset, og tanken på alt somødelegges. Jeg ville få igjen minnene hvis jeg hadde hørt samme lyd igjen. Det gikk så fort, ogdet overrasket mange."Mange steder var det svært stygt etter at flommen hadde herjet fra seg. Også lukt fra kloakk,jord, ulike materiale som var blitt rått etter flommen var plagsom. Stanken kunne enkeltesteder være svært sterk. Noen ønsket å skjerme seg for unødvendige sanseinntrykk. De troddeat det kunne være like ille hjemme som det man opplevde andre steder. Derfor forsøkte de åredusere frykten for hva som kom til å møte en når man kom hjem, ved å la være å bli utsattfor de verste inntrykkene. Også flere barn satt igjen med sanseinntrykk etter det som skjedde.Det var mentale bilder fra elva, oversvømmelser, hus, veier osv."Jeg kunne se bilder av huset med vannet rundt i hodet mitt. Kan se det litt for meg nå og.""Så på huset som gikk i elva. Det var ekkelt og uvirkelig å se på." (fra Tretten)Konsentrasjon og HukommelseEn vanlig ettervirkning er konsentrasjons- og hukommelsesproblemer. Dette syntes ikke åplage majoriteten av barna.Forventninger, fantasier og andre tankerFlere foreldre fortalte at barna tenkte mye da flommen pågikk. Også flere barn fortalte omdette selv. Andre barn sa at de tenkte svært lite, at de bare ønsket å komme seg vekk. Mangebarn har god fantasi; et barn så for seg huset sitt i en steinrøys, hvor alt var sammenklemt i enhaug. Disse fantasiene holdt dette barnet våken en del om kveldene en stund. Noen syntes athendelsene skjedde så fort at det ikke var tid til å tenke så mye. Men de var interessert når detvar noe på TV fra flommen. Barna tenkte også på evakueringen, på konfirmasjonen somskulle finne sted og som kanskje ble avlyst, på andre som ble berørt av flommen og påødeleggelser av eiendom og hus. Ei jente sa at hun ikke akkurat hadde vært redd, men at huntenkte en del på det som skjedde. Andre uttalelser var:"Jeg tenkte på om vannet steig helt opp til huset våres, men tenkte at det ikke gikk an for da villemange hav bli tomme." (Gutt 8 år)"Jeg tenkte veldig mye på det som hendte på Tretten. Og på venninna mi som bor ikke så langtfra Moksa. Jeg tenkte mye og prøvde å hjelpe til."".......Jeg tenkte litt på de som ble hjemløse og som mistet nesten alt de hadde. Jeg tenkte ogsåpå alle veiene og alt det andre som ble ødelagt. Noe som jeg også tenkte på var at noen kunnebli drept."