Rolf Gjestad, Atle Dyregrov og Magne Raundalen - Senter for ...

Barnefamilier rammet av flom- Senter for Krisepsykologi Side 45situasjonen for alle berørte. Også sviktende oppfølging fra andre i nærmiljøet var irriterendeog en ekstra belastning. Folk kunne være flinke til å snakke, men mindre flinke til å hjelpe til.Mennesker syntes noen steder at kommunen var dårlig til å informere, hjelpe til ogtilrettelegge, at de var dårlig på organisering og tok lite ansvar. En kommuneansatt lærte atman bør sammenkalle til åpne møter så fort som mulig, selv om man ikke har så myeinformasjon å komme med. Folk har behov for å snakke ut. Det er viktig at folk får føle atkommunen bryr seg og vil ta ansvar. Og slike møter viste folk at kommunen brydde seg.Andre uttalelser gikk på at det virket som om mye hjelp i kommunen var tilfeldig og litegjennomtenkt og at myndighetenes bistand under en katastrofe ikke var så mye å skryte av. Eteksempel er fra Kirkenær: Foreldre fortalte om sandtaket som gikk under navnet Fangeleiren.Arbeidet her var bra organisert. Det kom også folk fra Flisa for å hjelpe til. Men det var påFlisa det gikk galt. Disse foreldrene undret seg derfor over hvorvidt organiseringen på Flisavar god nok.ANDRE FORHOLDHadde det skjedd andre viktige ting i familien før eller i samme periode som flommen (somfor eksempel flytting, sykdom, skilsmisse)? Nesten 3 av 10 foreldre (19 - 27%) svarte ja pådette spørsmålet. Disse hadde opplevd fysisk sykdom/ulykke/abort (7 foreldre), dødsfall ifamilien (7 foreldre), at de har flyttet eller at familiemedlemmer har flyttet (4) og psykisklidelse/depresjon (3). Utover dette er det også foreldre som har opplevd å måtte avlysebryllup, ha bryllup midt i flommen, personlige konflikter og så videre. Foreldrenesbeskrivelser viser at noen har hatt en tøff tid under og etter flommen, hvor mye har skjedd påsamme tid. Flommen kan ha vært en mindre belastning enn andre ting som har skjedd. Bare 5barn svarte ja på det samme spørsmålet (15%). Disse hadde opplevd flytting, skilsmisse,sykdom, ulykke og dødsfall i familien. Dette var forhold som både hadde skjedd før og etterflommen.Vi ville også sikre oss at foreldre og barn kunne få fram ting som var viktig for dem og som viikke hadde spurt om.Av de 14 voksne som svarer her finner vi uttalelser som angst for ny flom og redsel for nestevår, flomvern, at flommen ble lite snakket om på arbeidsplassen (Taushet og "finn deg tilrette"- holdning), lite planlegging og beredskap, ingen evaluering og veiledning. Noen varogså bekymret for egne barn med problemer. En del var også i kontakt, enten privat eller iarbeid, med mennesker som var sterkt preget av flommen. Enkelte sa også at de opplevdealvorlig sykdom og død i familie og at dette nok ville prege besvarelsen av spørreskjemaet. Ettema som også kom fram, var forholdet mellom myndigheter representert ved politikere,takstfolk m.fl. og de skadeutsatte. Her fant vi uttalelser som gikk på mangelfull informasjon(misforståelse), arroganse og kommunikasjonsproblemer. En slik situasjon ble naturlig nokopplevd som stressende. Flere vurderte å anke, men en del gjorde ikke dette fordi det ville blifor dyrt.