Rolf Gjestad, Atle Dyregrov og Magne Raundalen - Senter for ...

More documents

Recommendations

Info

Barnefamilier rammet av flom- Senter for Krisepsykologi Side 23"Jeg tenkte mye på om flommen skulle ødelegge huset vårt osv.. Om flommen ville komme igjen,og hvordan de som måtte evakuere tenkte og følte. Jeg tenkte først og fremst på omkonfirmasjonen skulle bli den 4. juni eller om den skulle flyttes. Og om mye annet."Barn fortalte også at de hadde hatt tanker i ettertid, om det kommer ny flom med ødeleggelserog gjenoppbygning. For noen var det også spennende:"Jeg tenkte faktisk at det var litt spesielt spennende.""Jeg tenkte bare at nå skjer det slikt som jeg har sett på Dagsrevyen fra andre land her også."Foreldrene tenkte på alle eiendelene de hadde og som de kanskje mistet. Noen sa at de tenktehele tiden og enkelte syntes det var vanskelig å slippe bort fra tankene. Fortsatt, et halvt åretterpå, var dette ting som satt igjen hos noen av de voksne. En mor mente at hun kom til åvære opptatt av flommen en stund til framover. En annen mor sa at hun fortsatt var ihendelsene, men at hun ikke tenkte på de hele tiden.Omtrent 3 av 10 barn trodde at flommen skulle ramme seg og sin familie. Av de voksne, vardet 4 av 10 som trodde at de kom til å bli rammet av flommen. Ingen ble skadet underflommen av de som var med i undersøkelsen. Barna ble spurt det samme spørsmålet. To barnsa at noen ble skadd. De tenkte nok på dødsulykken med en som kjørte bil i vannet og døde.Det var langt flere som var redde for at noen skulle bli skadet, både barn (44%) og voksne(62%). Hvem var de redd for? Dette gjaldt først og fremst ektefelle/samboer. Men de voksnevar også redd for barna sine (20 voksne). Færre var redd for øvrig familie, seg selv, venner ognaboer. Redselen var ofte forbundet med redningsarbeid, ferdsel ved elvene ellervannmassene. En del barn var jo nysgjerrige på det som skjedde og var i berørte områder,lekte i nærheten eller hadde skolevei i slike områder. Dette innebar økt risiko for at noe kunneskje og dermed forventninger om at noe kunne skje med dem. Barnas svar på dette spørsmåletkan klassifiseres i nærmeste familie ("alle i familien, pappa, mamma, søsken, besteforeldre"),annen slekt, venner som hjalp til i flomarbeidet, naboer og mer generelt de som boddeomkring elvene og alle som var berørt av flommen. Igjen var det en tendens til at noen barntenkte mer generelt enn de voksne. De var redd for folk flest. Et barn sa at det trodde detskulle bli verre enn det ble. Et annet sa:"Det var mye verre enn jeg trodde. Hadde ikke trodd at hus ble ødelagt og at vann hadde såmye styrke."Et annet barn trodde at det skulle bli som det var i 66/67."Jeg har sett bilder av hvordan det så ut da. Vannet gikk til trappen. Men det ble verre dennegangen."Forventninger om ny flomFlere foreldre opplevde at barna var engstelig for at flommen skulle komme tilbake neste åreller at det skal bli stor flom hvert år. Også noen av de voksne sa at de grudde seg til våren ogat de var redd for en ny flom. Som en fra Tretten sa det:".....når du har sett dette her, så tror du godt at det kan bli flom igjen."Dette er typiske forventninger etter dramatiske hendelser. De fleste mennesker har lett for åvurdere mulighetene for at det skal skje noe katastrofalt igjen som større etter å opplevd endramatisk hendelse. Det skjer derfor lett en kollektiv økning i risikoforventningen. Mange varoverbevist om at det skulle bli en ny og enda større flom året etterpå. At dette var ubehageligå tenke på, er forståelig. Foreldre gruet seg for våren og se vannet vokse igjen. En mor sa athun kom til å få hjerteklapp når elven begynte å vokse igjen. Dette var såpass ubehagelig at
Barnefamilier rammet av flom- Senter for Krisepsykologi Side 24noen foreldre ikke visste om de ønsket å bo på stedet lenger. Det var også de som skjønte atdet var lett å overvurdere risikoen for en ny flom:"Det er så mye på en gang som skal klaffe for at det skal bli flom.... Det er så mye prat omdette." (Uttalt av en Mor)De fleste barna var ikke så bekymret for om det ble flom neste vår. Men flere mente det varsannsynlig at det kom til å skje igjen. Derfor fulgte de mye mer med på tele og snøsmeltingenn de hadde gjort tidligere. Men noen tenkte at det kunne bli flom igjen og at de kanskje ikkekom til å være så heldig neste gang.SØVNPROBLEMER OG DRØMMERSelv om flertallet av barna ikke opplevde søvnproblemer (i følge de voksne), var det noenbarn som sov dårlig. Voksne selv fortalte at de drømte om det som skjedde, uten ånødvendigvis være redd av den grunn. Andre fikk ikke sove om natten. At folk sov dårlig nårvannet stadig steg utenfor med strømbrudd som følge, er vel forståelig. De sov dårlig og bleliggende å høre ulike lyder. Et barn var redd for å sovne og måtte roes lenge før han sovnet.Også barn drømte om flommen etterpå, men flere voksne mente at barna ikke drømte i særliggrad om det som skjedde.ATFERDBarn og voksne snakket om det som hendteForeldre fortalte at barna snakket mye om hva som skjedde på skolen, i barnehagen; f.eks. omhvordan flommen hadde ødelagt skoleveien eller lekeplassen i barnehagen. Andre barnsnakket mye om selve flommen og var vitebegjærlige og opptatt av det som skjedde. Dettegjaldt f.eks. flytting, oppbygging og hvordan det kom til å bli neste vår. Følgende sitat visereksempler på dette."Var meget opptatt av hva som hadde skjedd og hvorfor....... Opptatt av tingene sine, spesieltden nye sykkelen.""Han pratet og lekte mye med flommen som midtpunkt. Han var veldig opptatt av (alt om)flommen på fjernsyn og radio. "Undersøkelsen viste at de fleste foreldrene opplevde at barna ikke snakket om det som hendteet halvt år etter opplevelsene.UnngåelseI motsetning til barna over, som var vitebegjærlige og ønsket å snakke om det som hendte,fant vi også barn som ikke ønsket å snakke om, se noe fra flommen på TV eller video ellerkomme i befatning med andre ting som minnet de om flommen. Heller ikke dette er enuvanlig mestringsmåte.".... prøver å "dytte det unna", han vil ikke snakke om flommen nå."Men de fleste foreldrene mente at barna ikke holdt seg borte fra situasjoner eller aktivitetersom fikk de til å huske hva som skjedde. Foreldrene trodde heller ikke at barna prøvde åunngå å snakke om opplevelsene sine i særlig grad.
Page 1 and 2: Rapport utarbeidet av:Rolf Gjestad,
Page 3 and 4: Barnefamilier rammet av flom- Sente

Rolf Gjestad, Atle Dyregrov og Magne Raundalen - Senter for ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?