Rolf Gjestad, Atle Dyregrov og Magne Raundalen - Senter for ...

Barnefamilier rammet av flom- Senter for Krisepsykologi Side 26og at ødeleggelsene var så dramatiske. Følelse av uvirkelighet i en slik situasjon er naturlig.En relatert følelse til dette, var at livet føltes som et vakuum."Det var så uvirkelig, jeg ventet nesten på at husene skulle komme på plass igjen.""Det var uvirkelig og kan ikke fattes før man opplever det."En del beskrivelser gikk på endring i situasjonen; at stedet fikk et tropisk preg over seg ellerat det minnet om krigstilstander. For flere var det uvirkelig å komme hjem og se huset etter atdet hadde vært oversvømt. Også andre opplevelser kunne være sjokkartet, som at de ringte frabarnehagen og sa at de hadde evakuert. Et halvt år etter var det også uvirkelig å tenke på detsom hadde skjedd for noen. Det var vanskelig å se for seg hvordan det var."Når det gjelder flommen, så synes jeg at det hele er uvirkelig nå, som om det skulle værefortrengt."Barn opplevde også det som skjedde som fjernt, usannsynlig og uvirkelig. Også når de skullese tilbake på det som hadde skjedd, syntes flere at det var uvirkelig. At det som skjedde bleopplevd som svært unaturlig og uvirkelig, gjorde også at det var vanskelig å tenke på ogforestille seg det som skjedde. Dette var også vanskelig i ettertid. Mye av grunnen til dette ernok, som et barn sa det selv, at de fleste tar det som en selvfølge at slikt ikke hender. Andrebarn syntes det var uvirkelig da noen fortalte om ting som hadde skjedd andre steder. Etter ådratt for å se selv, var det likevel vanskelig å virkelig skjønne hva som hadde skjedd."Jeg tenkte at huset kunne komme til å stå under vann. Jeg følte meg bare dum og jeg begynte åflytte på møbler. Jeg var alene hjemme da stepappaen min ringte hjem, og sa at jeg måtte flyttemøbler opp i andre etasje, for om et par timer kunne huset stå under vann. Jeg ble ikke redd.Det var så uvirkelig at det plutselig skulle være vann overalt. Jeg klarte ikke å se det for meg.Jeg var sikker på at det ikke kom til å skje. Det virket rett og slett for fjernt.""Jeg klarte ikke å tenke hvor stor denne katastrofen var, og at den skulle ramme oss iGudbrandsdalen."Angst, redsel og uroNoen steder hadde kraftig tordenvær. Enkelte foreldre syntes at dette var en sterk opplevelsesammen med det andre som skjedde. Det var skummelt. Barn fortalte om nesten-ulykker somvar skumle å oppleve. Men det gikk bra. Noen andre barn syntes at det var skummelt å ikkekomme fram pga. at veien var ødelagt. De kom seg ikke på skolen pga. dette. Ei jente på 6½år syntes det var skummelt å komme seg over en bro.En god del barn reagerte med redsel på det som skjedde. Noen ble redde og stillte foreldrenemange spørsmål."Jeg ble redd og skjelven, og jeg holdt på å gå på veggen.""Jeg ble veldig redd for at huset og eiendommen skulle bli ødelagt og jeg gikk rundt og skalvnesten hele tida. Beina mine føltes som gelé den første halvtimen da jeg fikk høre at vi måtteevakuere. Jeg var også veldig redd for jeg visste ikke hva som kom til å skje. Jeg hadde hellerikke opplevd noen flom før, så jeg visste ikke åssen det var, om vannet ville komme inn som enflodbølge og rive med seg alt det så. Huset vi bodde i da, var barndomshjemmet mitt og det varekstra trist å tenke på at vi skulle flytte fra det."Noen ble redde da de fikk beskjed om å evakuere fra skolen. Barna var også naturlig nok reddfor at flomverkene skulle gå i stykker. Flere var også redd for husene sine. Et barn var veldigredd og fikk ikke sove om natten. De voksnes reaksjoner kunne også gjøre det verre forbarnet: