Rolf Gjestad, Atle Dyregrov og Magne Raundalen - Senter for ...

Barnefamilier rammet av flom- Senter for Krisepsykologi Side 29mobilisere krefter på selve hendelsen lenger. En mor fortalte at mannen "brøt sammen" dahan kom i sikkerhet. Det er mye lettelse i dette, samtidig som er godt å få ventilert følelsene.Empati/Omsorg/OmtankeForeldre tenkte også mye på andre og følte med de som ble rammet. Noen syntes at det varurettferdig at de ikke ble berørt av flommen og hadde det bra når andre ble så utsatt. De pratetmye med andre i denne tiden og traff mange nye mennesker pga. det som skjedde. Omsorgenog samholdet ble bedre. Folk var hjelpsomme og noen ble rørt av å se alle som hjalp de ogjobbet for å redde huset. Men det var også de som ble skuffet over manglende hjelpsomhet, atfolk tenkte mest på seg selv.Foreldre kunne også fortelle om barn som viste medfølelse med rammede venner ogskolekamerater. De var også engstelig for besteforeldre og andre bekjente. Barn haddereaksjoner på vegne av de som ble direkte berørt, de som fikk gård og grunn ødelagt."Jeg syns først det var gøy, men når nabo-jentene så alt vannet og de begynte å skrike, var detikke så gøy lenger."Andre hadde omsorg for foreldrene:"Stakkars mamma og pappa, at de var inni huset." (Barn - 8 år):SavnFor de som ennå ikke hadde flyttet hjem igjen, kunne savn av hus og eiendom være sterkt.Derfor gledet de seg til å flytte hjem igjen. Dette gjaldt også barn. En gutt vi snakket med,fortalte at huset ikke var bygd opp igjen. Han visste ikke om foreldrene kom til å bygge detopp igjen og det var derfor usikkert om de kom til å flytte tilbake igjen. Eller om de skullebygge et annet hus. Han selv ville helst flytte tilbake til det samme huset igjen. Andre barnsavnet rommene sine, med leker og andre ting, og kom med beskrivelser av hvordan det så ut.Ensomhet/IsolasjonNoen følte at de sto alene med alt som skjedde. Dette var vanskelig og de var lei for at ingenhjalp til. Andre opplevde ensomhet pga. manglende informasjon. De følte at de ikke ble tattpå alvor. Noen følte seg ensomme og overlatt av at kommunen sa at de skulle vurdereevakuering selv. De syntes at de fikk kommunen skulle tatt dette ansvaret.Maktesløshet/hjelpeløshetMan føler seg maktesløs og liten i forhold til så sterke naturkrefter som det som var i deberørte områdene. Folk følte at det var lite å stille opp med og bare å bøye seg for de mektigenaturkreftene."Jeg virret rundt og følte meg handlingslammet. Mannen var borte. Dette ble opplevd somtyngst."Et barn sa:"..... Alt skjedde så fort og vi kunne bare stå der og se på det som skjedde. Vi var maktesløse."Irritasjon/SinneEn annen vanlig reaksjon i forbindelse med dramatiske hendelser er irritasjon og sinne. Flerebeskrev dette, både som følge av hendelsene i seg selv, men også pga. vanskelige situasjonersom oppsto pga. hendelsene. Dette medførte krangling og irritasjonsutbrudd, at foreldre blegira, oppfarende, utålmodige og at de skrek til hverandre for småting. Irritasjonen var også