Rolf Gjestad, Atle Dyregrov og Magne Raundalen - Senter for ...

Barnefamilier rammet av flom- Senter for Krisepsykologi Side 28Voksne ble også skremt og redde. Ja, noen fortalte at de husker den stadige redselen de haddehele uken. En uttalelse, litt morsom sådan, illustrerer hvordan det kunne oppleves:"Da vannet begynte å sige inn, fikk vi kalde føtter."Andre uttalelser gikk på at det var skummelt, dramatisk, skremmende, at det skapte redsel oguro. Noen var også redd for at det skulle skje ulykker og for at menneskeliv skulle gå tapt.Det å miste tryggheten i eget hjem var en sterk opplevelse. Flere var bekymret og urolige forde som jobbet med å hindre flommen, for unger som var i barnehager, skoler eller andresteder som lå nær elvene. Andre igjen, opplevde at de selv oppførte seg merkelig og varoppskaket. Flere syntes det var uhyggelig å være vitne til hva vannmassene gjorde. Atfremkommeligheten ble vanskelig, skapte redsel for enkelte voksne. En typisk ettervirkningetter dramatiske hendelser, er reaktivering når man opplever noe som minner om det somskjedde. Som moren som opplevde at hun skvatt av å høre helikopter forleden dag, fordi detminnet om flommen.SpenningFlere foreldre syntes at det som skjedde var spennende. De var ikke redde. Dette gjaldt stortsett de som ikke var direkte berørt. Andre beskrivelser gikk på at det var trolsk, at det skapteforundring og at stemning var tett. Hendelsene var ikke skremmende i ettertid for noen avdisse. En familie som opplevde at 1. etasje var oversvømt fortalte:"Ungene gråt ikke, de synes det bare var gøy. Helt utrolig."Noen syntes også at det var spennende å komme tilbake til huset etter at det var oversvømt avvann og slam. De lurte på hva som ville møte familien? Noen av de som så vidt unnslappflommen følte dette spesielt. En mor fortalte at de følte seg som de var siste post isivilisasjonen. For de som ble direkte berørt av flommen, ble det virkelig og angikk en selv.Flere av disse opplevde det som en unntakstilstand. Noen barn syntes det var spennende ogmorsomt i begynnelsen, men syntes at det ble nifst etter hvert som flommen i større gradberørte barnet og familien. Mange var nysgjerrige.RoEn god del foreldre sa de forholdt seg rolige til det som skjedde. Et inntrykk fra besøkene påøstlandet, var at flere mennesker var nøkterne og tok ting slik de kom. Sett i forhold tilopplevelsene og slitet etter disse, er det forbausende hvor nøkternt mange håndterte dette. Hosbarn ga dette seg uttrykk på andre måter. Flere var ganske rolige da de ikke trodde at vannetkunne komme opp til eget hus. Det er for så vidt naturlig å holde krisen på avstand til detmotsatte er bevist. Det er jo ikke noe poeng i å krisemaksimere på forhånd."Flommen var snill den. Den kom ikke helt til huset vårt......Flommen skremte ikke meg.."LettelseFlere steder ble krisen avverget etter iherdig innsats fra folket eller fordi naturkreftenes "villedet bedre" likevel. Dette ga stor lettelse og glede, takknemlighet og bevegelse hos foreldre ogbarn."Vi tuta og jubla og heiste flagg. Det var ordentlig glede.""Vi er virkelig takknemlig for at vi slapp å få vannet. Det var sånn at vi grein når vi kom hjem."Barn og voksne var naturligvis glade for å være i sikkerhet. Ellers så man noen ganger atfølelsesmessige reaksjoner kom først da man var i sikkerhet og ute av en stressfylt situasjon.Reaksjonene ble utsatt til en "passende" anledning, i en situasjon hvor man ikke trenger å