Rolf Gjestad, Atle Dyregrov og Magne Raundalen - Senter for ...

Barnefamilier rammet av flom- Senter for Krisepsykologi Side 14Vi ser altså at varsling av flom, forebygging og sikkerhet er viktig. Dette er ingenoverraskelse, da dette er av betydning for forberedelser, håndtering av katastrofen ogopplevelse av mestring.Noen voksne syntes også at det ble for mye snakk om flommen i media (8%). Grunnen disseoppga, var at "dette ripper opp i det som skjedde", "krisemaksimering skapt av media, vi sitterigjen med et annet bilde". Andre uttalelser gikk på at media fokuserte på enkeltskjebner i forstor grad, at de grafset i folks ulykke og tok for lite hensyn til ofrene når disse kanskje varmidt i en sjokkfase og at dette kunne skapt enda større frykt i befolkningen enn nødvendig.Det tilsvarende tallet for barna var 22% (= 8 barn). Grunnen disse oppga var at de ble lei det,at de ønsket å glemme alt sammen, at for mye ble sagt opp igjen (flomfest, denneundersøkelsen osv.) eller at de var midt oppe i det og at denne oppmerksomheten ble opplevdsom ytterligere eksponering og press. En uttalelse illustrerer dette:"Det er jo ikke hver dag man opplever flom, derfor var alle så nysgjerrige og spurte meghvordan det gikk, enda jeg lurte på det samme selv."HVA VAR DET VERSTE SOM SKJEDDE?Foreldre og barn ble i spørreskjema spurt:"Hva var det verste som hendte i forbindelse med flommen?"For å illustrere foreldrenes svar på dette har vi tatt med noen utdrag av svarene. Disse erkategorisert. Det er overlapp mellom flere av kategoriene. Grunnen til dette er bl.a. atuttalelsene ikke blir delt for mye opp, for å unngå at utsagn blir for fragmentert.Ødeleggelse og TapForeldrene syntes at det verste som skjedde var synet av alt vannet, ødeleggelser og tap avhjem og eiendeler, enten egne eller andres. En voksen fortalte at det hun husket best var et hussom raste ut i elva. Andre fortalte om hus de hadde pusset opp og som ble ødelagt. Dette bleopplevd som svært dramatisk. Det var også vondt å se andres reaksjoner da de fikk husenesine oversvømt. For flere var det helt forferdelig å se at vannet ble sluppet inn over landskapetog mot eget hus og at vannet kunne komme så raskt. Folk hadde forestillinger om hvordan detkom til å bli, hvor høyt opp oversvømmelsen ville komme til å være. De opplevde det somrart å ro bort til huset og andre nabohus og se inn i det, der de var fylt med vann. Mangemistet eiendeler i flommen og kanskje var de mest personlige eiendelene verst å miste, sombilder m/negativer og egeninnspilte videoer. Flere steder var lukta svært vond. Her følgernoen eksempler på uttalelser fra foreldrene som illustrerer hva de opplevde som det verste:".... Min verste opplevelse var da huset til noen vi kjenner raste ut i elva. Da stod jeg i hagen tilmine foreldre som ligger rett over på andre siden. Min arbeidsplass ble også ødelagt ......""..... Så hus rase i avgrunnen og vannet som steg....""Å se at husene ble satt under vann da de åpnet verket. Den ekle kalde gufsen som kom davannet flommet innover og da grunnen begynte å rase, og vi måtte ut i hui og hast. Men detverste var å se på TV hvordan folk ikke fikk reddet ut noe av husene, og at hele bygninger bletatt i ras og av vannet. Jeg synes at det var noen uhyggelige og egentlig noen litt "uvirkelige"dager.""Bli med noen for å se etter et hus. Det var et nesten nytt hus som lå og fløt. Så personligeeiendeler som lå og fløt i vannet inne i huset. Det var vondt å se."