Fiskevelferdsmessig vurdering av produksjon av 0-års smolt

6 Dyrevelferd - definisjoner og begrep
Temaet dyrevelferd er allerede blitt drøftet i betydelig detalj i rapportene utarbeidet
på oppdrag fra Mattilsynet (Dyrevelferd i Akvatisk dyrehold – herunder fremtidens
dyrehold og Vannkvalitet og dyrevelferd). Temaet er også diskutert grundig i
utredningen Forskningsbehov innen dyrevelferd i Norge, 2005 finansiert av Norges
forskningsråd. Disse rapportene belyser kritiske spørsmål i større detalj enn det er
hensiktsmessig å gjøre i denne utredningen og det refereres til disse rapportene for
generelle betraktninger om dyrevelferd i akvakultur.
I denne utredningen er det nødvendig å jobbe ut i fra en definisjon av dyrevelferd. En
slik definisjon bør kunne anvendes i praktisk oppdrett i dag, både for å kunne forstå
det omfattende datamaterialet som hvert enkelt selskap sitter på, men også for å
kunne foreta vurderinger av de elementene som blir drøftet i denne rapporten og
hvordan disse påvirker 0-års smoltens velferd.
6.1 Definisjon av dyrevelferd
Det finnes en rekke ulike definisjoner av dyrevelferd. I utredningen Forskningsbehov
innen dyrevelferd i Norge anbefales følgende definisjon: ”Dyrevelferd er individets
subjektive opplevelse av sin mentale og fysiske tilstand som følge av dets forsøk på
å mestre sitt miljø”. Denne definisjonen er anvendelig fordi dyrets velferdsnivå kan
karakteriseres ved balansen mellom positive og negative opplevelser. Likevekt, eller
nøytral tilstand, oppnås når den er innenfor dyrets mestringsrekkevidde. Forhold som
kan bedre dyrenes velferd, vil innebære å minimalisere avstanden fra et punkt på
negativ side til nøytralnivået eller maksimere avstanden fra nøytralnivået til et punkt
på positiv side.
Denne definisjonen fungerer ikke like godt for fisk fordi den setter dyrets subjektive
opplevelse som mål. Det er fortsatt uavklart i hvilken grad fisk har evnen til å oppfatte
sin egen mentale og fysiologiske tilstand (Chandroo et al, 2004). I framtiden vil det
være en viktig forskningsoppgave å utvikle en operasjonell definisjon av
velferdsbegrepet for akvatiske dyr (jmf. Forskningsbehov innen dyrevelferd i Norge,
2005). Foreløpig må en derfor vurdere fiskens velferd ut i fra kunnskap om biologisk
funksjon, og helsemessige, adferdsmessige og fysiologiske indikatorer vil være
viktige verktøy for å måle fiskens tilstand.
Definisjonen er også problematisk i forhold til eventuelle helseavvik fisken kan ha.
Dersom sykdommen ikke fører til nedsatt funksjon eller er smertefull, så har fisken
per definisjon god velferd. Men uansett definisjon er det bred enighet om at en
forutsetning for god fiskevelferd er god helse, og at eventuelle helseavvik vil være en
viktig velferdsindikator.
6.2 Mestring
Mestring er et sentralt begrep i definisjonen av dyrevelferd. Mestring defineres som
de mekanismene et individ bruker for å takle en trussel mot dets stabilitet og det å
opprettholde kontroll (Benus et al., 1991). Ofte brukes mestring i forbindelse med
trusler, frustrasjon, og negative tilstander, men begrepet er også relevant for
uventede positive utfordringer.
Mestring kan innebære både adferdsmessige og fysiologiske (inklusiv
16