Fiskevelferdsmessig vurdering av produksjon av 0-års smolt

7.4 Vanlige sykdomsproblemer i lakseoppdrett
Ettårig smolt må gjennom en vinter med lav temperatur i settefiskanlegget, noe som
øker risikoen for finneslitasje på denne gruppen. Finneslitasje er et langt mindre
problem ved produksjon av 0+ smolt.
Den sykdommen som gir størst dødelighet på postsmolt i Norge i dag, er
virussykdommen IPN, infeksiøs pancreas nekrose. Både høstutsatt og vårutsatt
smolt kan få utbrudd av sykdommen. Det er samlet inn produksjonsdata om IPN
gjennom flere år, men disse sammenholder dessverre ikke 0 + smolt og vårsmolt.
Erfaringer fra felten tyder på at høstutsatt smolt ikke er mer utsatt for IPN enn
vårutsatt smolt.
Vintersår forårsaket av bakterien Moritella viscosa, har gitt store tap både på liten fisk
pga økt dødelighet og på stor fisk pga nedklassing ved slakting. Sykdommen slår
vanligvis til på lave sjøtemperaturer og kan behandles med antibakterielle midler.
Fisk som blir sjøsatt på fallende sjøtemperatur, har vært mest utsatt for vintersår,
dette er særlig problematisk hvis gruppen først har fått f.eks. IPN. Høstutsatt smolt
har derfor hatt større risiko for vintersår enn vårutsatt smolt. De siste årene har
vaksinene mot vintersår blitt forbedret, og de fleste bedrifter vaksinerer smolten sin
mot vintersår. Situasjonen er derfor sterkt forbedret, og det er i dag sjelden at fisken
må behandles mot vintersår.
Epiteliocystis/proliferativ gjellebetennelse er en gjellesykdom som angriper fisk i
sjøen fortrinnsvis om høsten. Det er ikke kjent med sikkerhet hvilke agens som
forårsaker sykdommen, og det er ingen kjent behandling av lidelsen. Tapene kan bli
store både pga dødelighet på opptil 85%, men like mye pga redusert tilvekst. En
feltstudie fra 1998/1999 og 2002/2003, viste at sykdommen hadde en betydelig
høgere prevalens på vårutsatt smolt enn høstutsatt 0+ smolt (Nygaard, Norsk
Fiskeoppdrett 4/2000 og 11/2004)
Lakselus er en hudparasitt som angriper laksefisk i sjøvann. Parasitten gir tap både
på villfisk og oppdrettsfisk, og havbruksnæringen er pålagt å bekjempe parasitten
aktivt gjennom ”Lakselusforskriften” (2000-02-01 nr 0070: Forskrift om bekjempelse
av lakselus). Parasitten kan bekjempes med leppefisk og med medisiner via
badebehandling og tilsatt i fôret. Lusedata viser at smittepresset fra lakselus er størst
tidlig på høsten i Sør- og Midt-Norge. Dette innebærer at høstutsatt smolt ofte kan få
et smittepress av lakselus like etter sjøsetting, mens vårutsatt smolt får det største
smittepresset etter ca 4-6 måneder i sjø. I praksis har ikke høstutsatt smolt større
problemer med lakselus enn vårutsatt smolt, fordi gruppen blir behandlet effektivt
med lusefôr dersom lusa blir et problem. Det er også teknisk enkelt å badebehandle
liten fisk i sjø sammenholdt med stor fisk. Høstutsatt smolt kan ikke vurderes til å ha
større plager av lakselus enn vårutsatt smolt.
I Appendix IV – Lakselus finnes det oversikt over lakselussituasjonen i de fylker der
0+ smolt er en vesentlig del av produksjonen.
7.5 Oppsummering/anbefaling:
Produksjon av 0+ smolt er i stadig utvikling. Produksjonsresultat fra de siste år viser
at fisken kan klare seg minst like godt som vårsmolt i sjøfasen når vi ser på
dødelighet. Tilveksten hos 0+ smolt er som forventet litt lavere enn for vårsmolt som
24