Fiskevelferdsmessig vurdering av produksjon av 0-års smolt

9 Påvising av smoltifisering - metoder og problemstillinger
9.1 Sikkerheten for at fisken blir tilstrekkelig smoltifisert, tester for smoltkvalitet (og
utsettingstidspunkt)
Forskrift nr. 1785 om drift av akvakulturanlegg § 22 sier om Tester og utsett i
sjøvann: Det skal ikke brukes tester som påfører fisk vesentlige påkjenninger. Fisk
skal ikke eksponeres for vann med høyere salinitet enn 35 promille. Før anadrom fisk
settes ut i sjøvann, skal det gjennomføres egnede tester som viser at fisken er
tilstrekkelig smoltifisert.
Ut fra diskusjonen over er det klart at smoltifiseringen er en sammensatt prosess og
består av en rekke uavhengige endringer som synkroniseres til hverandre og til
opplevd årstid av signaler i miljøet. En vurdering av smoltkvalitet bør derfor bestå av
tester for ulike sider ved fiskens fysiologi, for å sikre at en fanger opp endringer
knyttet til bl.a. ioneregulering, stoffskifte, vekst og helse. Nedenfor har vi drøftet kort
de ulike parametre som brukes som tester for smoltkvalitet, og pekt på fordeler og
ulemper ved eksisterende kvalitetskriterier.
9.2 Endringer i metabolisme og vekst, morfologiske karakterer (sølvfarging, kfaktor)
Parallelt med endringene i mekanismene for ioneregulering skjer det, som nevnt
over, store endringer i stoffskifte og vekst under smoltifiseringen, disse kan ses som
en preadaptering til det rike mattilbudet og hurtig vekst i sjøen. I grove trekk
prioriteres proteinsyntesen (oppbygging av muskler og skjelett), mens lipider (fettvev)
brytes ned for energimobilisering. Nedbrytningen av lipid kan også ha sammenheng
med endringer i membranegenskaper under endrede temperatur og vannkjemiske
forhold i sjøen. De morfologiske konsekvensene av forandringene i stoffskifte er lett
gjenkjennelige som økt sølvfarging, svarte finnekanter og nedgang i kondisjonsfaktor,
og kan være verdifulle i vurderingen av smoltkvalitet.
Sølvfarging er en adaptiv del av smoltifiseringen som sikrer kamuflasje i et pelagisk
levesett. Sølvfargingen har sin basis i gjennomgripende endringer i proteinstoffskiftet,
og representerer derfor en lett tilgjengelig indikator på viktige sider ved fiskens
stoffskifte og vekstkapasitet. Imidlertid er det betydelig usikkerhet knyttet til vurdering
av sølvfarging, spesielt ved styrt, årstidsuavhengig produksjon. Ved bruk av
komprimerte lysstyringsprogrammer og lange perioder med kontinuerlig lys kan
sølvfargingen bli fremtredende til tross for at andre viktige smoltkarakterer fremdeles
ikke er utviklet. Bruken av kjennetegn som f.eks. sølvfarging, svarte finnekanter,
manglende parrmerker osv. er imidlertid ofte begrenset til å kunne hevde at en fisk
uten de morfologiske kjennetegn ikke er sikkert smoltifisert, eller med andre ord,
sølvfarging er et nødvendig, men ikke tilstrekkelig, kriterium for fullført smoltifisering.
Dette skyldes den mulige frikdoblingen mellom de fysiologiske og de morfologiske
endringene. Ved vurdering av sølvfarging vil lyset fisken vurderes under (inne/ute)
spille en rolle, og bør derfor standardiseres.
Kondisjonsfaktoren til fisk uttrykker forholdet mellom vekt og lengde, og er med andre
ord et mål på fiskens fettstatus. Smolt, både i naturen og i kultur, framviser normalt
en nedgang i kondisjonsfaktor. Nedgang i kondisjonsfaktor tyder derfor på at viktige
metabolske endringer er fullført i fisken, og mål på kondisjonsfaktor er derfor et viktig
supplement til øvrige kvalitetsmål. En manglende nedgang i k-faktor kan tyde på at
33