Fiskevelferdsmessig vurdering av produksjon av 0-års smolt
Fiskevelferdsmessig vurdering av produksjon av 0-års smolt
Fiskevelferdsmessig vurdering av produksjon av 0-års smolt
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
kronisk stress virke maladaptiv (eksempel dårlig vannkvalitet i naturen eller i<br />
oppdrett-se videre nedenfor).<br />
I oppdrett <strong>av</strong> lakse<strong>smolt</strong> vil en typisk situasjon der fisken opplever et akutt stress<br />
være f. eks. transport fra ett kar til et annet. I en slik situasjon vil plasma cortisol (og<br />
catecholaminer) øke kraftig i løpet <strong>av</strong> sekunder og minutter for siden å synke til<br />
basalnivåer etter 2-24 timer. Nivåene <strong>av</strong> plasma glukose (energisubstrat) forblir høye<br />
lenger, mens sekundære stressresponser trenger noen dager (≤14 dager) på å nå<br />
basalnivå, hvor en kan konkludere med at normaltilstand er reetablert.<br />
8.5.2 Kronisk stress<br />
Mens fisk har gode forutsetninger for å takle akutt (subletalt) stress er situasjonen<br />
langt mer alvorlig dersom stresset blir kronisk, dvs. at stressoren forblir i systemet. I<br />
begynnelsen vil stressresponsen være den samme som beskrevet over for akutt<br />
stress. Denne situasjonen oppstår for eksempel ved kontinuerlig/periodevis<br />
eksponering for 'l<strong>av</strong> nivå' stress i oppdrett: Fluktresponsen er uegnet (fisken 'kommer<br />
ingen vei'), de sekundære fysiologiske responser får ikke utløp i en tertiær<br />
atferdsendring, stressresponsen blir ødeleggende (kronisk endret metabolisme) og<br />
de nedbrytende prosesser blir dermed dominerende.<br />
I motsetning til akutt stress vil kronisk stress kunne ha alvorlige langtidseffekter, som<br />
involverer hele livssyklus. For individet kan slikt kronisk stress føre til redusert vekst<br />
og appetitt, ufullstendig <strong>smolt</strong>ifisering, redusert gytesuksess, forstyrret<br />
vandringsatferd og redusert immunforsvar. For en populasjon vil konsekvensene<br />
kunne bli redusert potensiale for vekst, sviktende rekruttering og liten/ingen<br />
kompensatorisk reserve. Over tid vil dette kunne få alvorlige konsekvenser for<br />
økosystemet gjennom bl.a. endret artssammensetning, nedgang i diversitet og<br />
endret utbredelse <strong>av</strong> arter. Denne tilstanden vil kunne bli ytterligere forverret ved at<br />
kronisk stress kan være vanskelig å observere/måle, det kan manifesteres først på<br />
organisme eller suborganisme (organ, vev) nivå eller seinere livsstadier/høyere<br />
nivåer (individ/populasjon). Dette kalles kompensering og arter seg ved at fisken etter<br />
alarm og motstands fasene oppnås nær ideell kompensering. Cortisolnivåene<br />
reduseres til basalnivåer etter 1-2 uker, selv om stresset er tilstede, de sekundære<br />
stressresponser følger samme mønster og stressresponsen oppnår nær perfekt<br />
kompensering, selv om fiskens fysiologiske og atferdsmessige kapasitet kan være<br />
vesentlig redusert. Konsekvenser for fisken kan være reduserer vekst, sviktende<br />
re<strong>produksjon</strong>, redusert motsandskraft mot sykdom/smitte og redusert evne til å tåle<br />
ytterligere stress.<br />
32