Fiskevelferdsmessig vurdering av produksjon av 0-års smolt

Utsett av 0+ smolt faller sammen den tiden av året da en ser store reservoar av
larver og lakselus er påvist. På tross av store forekomster av lakselus om høsten er
det i praksis ikke større problem for 0+ smolt en 1+. Avlusing av mindre fisk er også
enklere teknisk sett en avlusing av stor fisk. Dette anses derfor som et generelt
problem. Den mest effektive behandlingen er å bruke antiparasittiske midler.
Moderat finneslitasje er vanlig i fiskeoppdrett og regnes ikke som et problem gitt at
fiskens finner er fullstendig helet før utsett (Hansen 1998). Effekten av finneslitasje
er
tredelt. Tap av ytre forsvarverker, slimlag og hud og økt smittepress, innfluks av
ioner og medfølgende forstyrrelser i ionebalansen og problemer grunnet nedsatt
styringsevne. Finneslitasje er hovedsaklig et problem for 1+ smolt grunnet langt
opphold i kaldt vann i settefiskanlegget gjennom vinteren men normal
finneslitasje
heles fort når temperaturene økes eller biomassen reduseres.
Vannkvalitet
Dette er et meget omfattende område og det henvises til kapittel 10 for detaljer.
Alle avvik fra optimal eller nær optimal vannkvalitet forårsaker like store problemer for
smolt, om de er produsert som 1+ eller 0+. Hovedforskjellene blir hvor ofte smolten
blir utsatt for en situasjon i produksjonen eller når i fiskens livssyklus visse
fenomener opptrer. Noen utfordringer er årstidsavhengige og vil kunne påvirke
den
ene produksjonsmetoden mer en den andre. Spesielt er faren for jern og
aluminiumseksponering stor for 0+ smolt ifm. nedbør om høsten. Andre parametere
som CO2 kan være mer problematiske for 1+ smolt da disse eksponeres for flere
episoder med lavt spesifikt vannforbruk (vanlige ved maksimums biomasse vår og
høst) enn det 0+ smolten gjør. For å mestre utfordringene ved vannkvalitet behøves
det kontinuerlig optimalisering og overvåking av vannkvalitet. En anbefaler å vurdere
forbedringstiltak der vannkvalitet er marginal hele tiden eller i perioder. Spesialt bør
oppdrettsanlegg i fareområder (mye Al og jern i jordsmonn, humus og lav pH) legge
til rette for vannkvalitetsforbedring.
0+ smolt møter et miljø, fallende temperatur og kortere dager, som avviker sterkt fra
det 1+ og naturlig smolt møter. 0+ smolt kan møte det mest ekstreme i sjømiljøet alt
etter utsettstidspunkt og sted. Lave temperaturer gjør det vanskelig for smolten å
tilpasse seg livet i sjøen og det finnes en nedre og en øvre grense for hva smolt
takler i sjøen. Disse maksimums- og minimums nivåene er ikke fastsatte men en bør
ikke sette fisk ut på lavere temperatur enn 6-8 grader ved fallende temperaturer. 0+
smolten har større utfordringer en 1+ smolten når det gjelder temperatur da en kan
forvente fallende temperaturer ved høstutsett. Det er derfor viktig at smoltkvaliteten
er god og at fisken har mulighet for å tilpasse seg nytt miljø etter utsett, før
temperaturene faller. Generelt så bør en unngå utsett på lave temperaturer, spesielt
hvis disse også er fallende. All håndtering av fisk må være så skånsom som mulig
for å unngå sårdannelse som så heler sent i det kalde vannet, sår som gjør fisken ut
av stand til å osmoregulere eller unngå sykdommer.
0+ smolt settes ut i et lysmiljø som er svært forskjellig fra det lysmiljøet 1+ og naturlig
smolt møter. I dag settes fisken ut på naturlig lys og sette på kontinuerlig lys fra
januar av, men det er en fordel å gi fisken kontinuerlig lys for en uke eller to etter
utsett slik fisken kan lære seg å mestre det nye miljøet.
Dette er unikt for 0+ smolt da
1+smolten går ut på økende og naturlig lysperiode.
9