Fiskevelferdsmessig vurdering av produksjon av 0-års smolt
Fiskevelferdsmessig vurdering av produksjon av 0-års smolt
Fiskevelferdsmessig vurdering av produksjon av 0-års smolt
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
8 Fysiologi og atferd – noen sentrale prosesser og responser på miljø og<br />
stress<br />
8.1 Fysiologi – ioneregulering<br />
Innen laksefiskene varierer evnen til å opprettholde salt-vannbalansen i sjøvann<br />
(hypoosmotisk reguleringsevne, sjøvannstoleranse) mellom arter og med<br />
utviklingsstadium. Sjøvannstoleransen hos laksefisk øker generelt med størrelsen <strong>av</strong><br />
fisken, dels som følge <strong>av</strong> redusert overflate/volum forhold, dels pga. en<br />
størrelses<strong>av</strong>hengig utvikling <strong>av</strong> mekanismene for hypoosmotisk reguleringsevne. De<br />
dramatiske endringene i sjøvannstoleransen som finner sted under <strong>smolt</strong>ifiseringen<br />
er imidlertid annerledes enn den gradvise, størrelses<strong>av</strong>hengige økningen gjennom<br />
yngel- og parrstadiet. Smoltifiseringen er kjennetegnet ved en sesong<strong>av</strong>hengig<br />
økning i sjøvannstoleranse, styrt <strong>av</strong> informasjon fra miljøet (lys, temperatur) og<br />
u<strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> fiskestørrelse (over en minstestørrelse). I motsetning til hos de fleste<br />
andre arter som vandrer mellom fersk- og saltvann skjer utviklingen <strong>av</strong><br />
sjøvannstoleranse mens lakseungen fortsatt er i ferskvann slik at <strong>smolt</strong>en er<br />
preadaptert (forhåndstilpasset) til et liv i saltvann før den møter sjøvannet.<br />
I løpet <strong>av</strong> <strong>smolt</strong>ifiseringen skjer det store endringer i de organene som står for<br />
reguleringen <strong>av</strong> vann- og saltbalansen. I gjellene skjer det en økning i antallet, og en<br />
endring i fordelingen, <strong>av</strong> de såkalte ’kloridcellene’. Disse mitokondrierike cellene er<br />
sentrale for opptak <strong>av</strong> ioner i ferskvann og utskilling <strong>av</strong> ioner i saltvann. I ferskvann er<br />
kloridcellene små, tett forbundet med naboceller (’tight junctions’), og spredt over<br />
både primære gjellefilamenter og sekundærlameller.<br />
Figur 6. Skjematisk fremstilling <strong>av</strong> saltutskillingen i kloridceller adaptert til sjøvann (venstre)<br />
og til ferskvann (høyre)(McCormick 2001)<br />
Monovalente ioner, spesielt Na + og Cl ÷ tas aktivt opp fra ferskvannet og transporteres<br />
inn i blodet <strong>av</strong> spesielle transportproteiner (enzymer), gjennom ioneselektive kanaler<br />
og ved ionebytting mellom blod og vann. Dette er energikrevende prosesser, og blant<br />
de viktigste transportproteinene er Na + ,K + -ATPase, Na + ,K + ,2Cl ÷ -cotransporter<br />
(NKCC) og ’protonpumpen’ H + -ATPase som sørger for opptak <strong>av</strong> natrium (Na + ) og<br />
26