Fiskevelferdsmessig vurdering av produksjon av 0-års smolt

Virvel lengde / høyde (v 35-45)
0.98
0.97
0.96
0.95
0.94
0.93
0.92
0.91
0.90
0.89
0.88
0.87
Uvaksinert
b
cd
20 Grader
13 Grader
cd
cd
Vaksinert
30 45 65
30 45 65
Vekt (g) ved vaksinering
a
c
Figur 23. Forholdet mellom virvellengde og høyde for virvel 36-45 i fisk som har gått på høy
(20C) og normal (13C) i 6 uker etter vaksinering. Individmerket fisk med ulik fiskestørrelse
ved vaksinering er undersøkt 10mnd etter vaksinering. Høy temperatur påvirket virvelvekst i
liten uvaksinert fisk, og denne effekten på liten fisk ble forsterket av vaksinering. Bokstaver
angir signifikant forskjell mellom grupper innen boksene.
I tillegg til disse forsøkene så har Larssen og Djupvik (2005) undersøkte nedklassing
på slaktelinje og fant at vaksinetype og vaksinasjonstidspunkt, smolttype (0+, 1+) og
lokalitet var viktige risikofaktorer. Totalt kunne deres modell forklare 50 % av
variasjonen i deformasjoner.
13.5 Konklusjoner
Vaksinasjon er en integrert del av all smoltproduksjon og det er ikke en aktuell
problemstilling om 0+ smolt skal vaksineres, men heller når og hvordan dette skal
skje.
Det er påvist klare sammenhenger mellom fiskestørrelse og sammenvoksinger og
temperatur og sammenvoksinger. Dette betyr at 0+ smolt som gjennomgående
vaksineres ved mindre størrelse og høyere temperaturer er mer utsatt enn 1+ smolt.
Det er imidlertid stor individuell variasjon innen grupper med fisk. Dette betyr at det
også er andre faktorer som påvirker hvordan fisken håndterer et vaksinedeponi.
Disse problemene er i og for seg ikke er en konsekvens av 0+ produksjonen som
sådan, og problemene kan løses dersom en har mulighet for å vaksinere ved lavere
temperaturer. En generell anbefaling med dagens vaksiner, er å ikke vaksinere fisk
mindre enn 35 gram og ikke vaksinere over 15°C. Det er en fordel hvis fisken er enda
større og temperaturen enda lavere, men dette er en risikovurdering som den enkelte
må ta ut fra forholdene i det enkelte anlegg. En bør også unngå vaksinering i
smoltifiseringsperioden.
En felles faktor for alle forsøkene på Havforskningsinstituttet hvor det er blitt
observert en betydelig andel deformert fisk er at også den uvaksinerte fisken har hatt
deformasjoner. Vaksine/vaksinasjon har i disse studiene kunnet forklare mellom 50
og 90 % av deformasjonene. Larssen og Djupvik (2005) undersøkte nedklassing på
slaktelinje og fant at vaksinetype og vaksinasjonstidspunkt, smolttype (0+, 1+) og
lokalitet var viktige risikofaktorer. Totalt kunne deres modell forklare 50 % av
63
c
cd
d