Fiskevelferdsmessig vurdering av produksjon av 0-års smolt

Risikoperioder for sykdom i settefiskanlegget opptrer først under yngelperioden.
Infeksiøs Pankreas Nekrose (IPN) oppstår vanligvis noen uker etter startfôring og
noen settefiskanlegg er gjengangere mht utbrudd av sykdommen. Tall fra
SalmoBreeds rognundersøkelser over 3 år, viser at anlegg som får utbrudd av IPN,
får det både på yngel som skal bli høst- og vårsmolt. Startfôringsperioden er også
risikofylt mht gjelleskader og hudproblemer forårsaket av parasitter og sopp. Risikoen
er knyttet til rask vekst, høgt fôrinntak og høg vanntemperatur kombinert med
moderat vanngjennomstrømning. Problemstillingen er aktuell både ved produksjon
av høstsmolt og vårsmolt.
Dersom det oppstår høg temperatur og vannmangel i løpet av sommeren, er dette en
ny risikoperiode for bl.a. IPN, men dette gjelder like mye vårsmolt som høstsmolt.
Fisk som er under smoltifisering, er erfaringsmessig mer utsatt for dårlig vannkvalitet
som forårsaker gjelleskader sammenliknet med fisk som ikke er smoltifisert.
Vannforurensinger kan forekomme både høst og vår og vil da skade mest den fisken
i anlegget som er under smoltifisering. Felterfaringer viser at slike gjelleskader for det
meste har oppstått på vårparten. Årsaken er først og fremst at det er lav temperatur
om våren, noe som hindrer en heling av skaden. Problemene med dårlig vannkvalitet
og forurensing før sjøsetting omtales videre i kapittel 10.
Når biomassen i karene er på topp, øker risikoen for finneslitasje og hudproblemer.
Risikoen for hudproblemer og finneslitasjer øker også jo lenger fisken går i kar på
land. For høstsmolt kan risikoen for soppinfeksjoner i hud være tilstede i anlegg som
bruker humusrikt ferskvann. For vårsmolt er risikoen for vintersår tilstede, særlig
dersom fisken eksponeres for sjøvann i settefiskanlegget.
7.3 Produksjonsdata
Det finnes databaser og undersøkelser der produksjonsdata om tilvekst og
dødelighet er samlet inn gjennom mange år av selskap innen fôrproduksjon, avl og
benchmarking. Disse dataene kan være egnet for å vurdere risiko og velferd ved
produksjon av høstsmolt sammenholdt med vårsmolt under produksjon i kommersiell
skala. Dersom produksjonen av 0+ skulle vise seg å være mer risikoutsatt enn
produksjon av vårsmolt, ville en forvente en høgere dødelighet de første månedene
etter sjøsetting. Dårlig smoltkvalitet vil gi seg utslag i forøket dødelighet og dårlig
tilvekst. Risiko for sykdom vil også øke hvis ikke smolten mestrer sitt miljø, og er
derfor også en velferdsparameter. Se Appendix I for kildekritikk.
Ved vurdering av resultatene er det viktig å være klar over at det har skjedd og
fortsatt skjer en viktig optimalisering av høstsmoltproduksjonen. 0+ smolten presterer
stadig bedre i sjøfasen, og produksjonserfaringer fra de siste år bør derfor
vektlegges.
Data fra blant annet R-max databasen til Skretting viser at dødelighet på 0+ smolt
ikke har vært høgere enn for vårutsatt smolt, den har enten vært på samme nivå eller
lavere enn for vårsmolt de første månedene etter sjøsetting (Tabell 3).
21