Fiskevelferdsmessig vurdering av produksjon av 0-års smolt
Fiskevelferdsmessig vurdering av produksjon av 0-års smolt
Fiskevelferdsmessig vurdering av produksjon av 0-års smolt
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
13 Vaksinasjon<br />
13.1 Vaksinasjon og sammenvoksninger i bukhulen<br />
Med introduksjon <strong>av</strong> oljebaserte vaksiner i lakseoppdrett fikk man også bivirkninger<br />
(Poppe & Breck 1997; Midtlyng 1998). All vaksinert fisk fikk inflammasjoner ved<br />
injeksjonsstedet (Midtlyng 1996b; Lund m.fl. 1997), og de fleste fikk<br />
sammenvoksninger mellom organer, og mellom organer og bukvegg (Midtlyng 1996;<br />
Midtlyng m.fl. 1996a). I alvorlige tilfeller kan sammenvoksninger gi redusert funksjon i<br />
re<strong>produksjon</strong>sorganer slik at fisken ikke er brukbar til stamfisk. Normalt vil<br />
sammenvoksninger i bukhulen fjernes ved slakting. I alvorlige tilfeller kan<br />
sammenvoksningene ha ført til misformet fisk, eller at sammenvoksningene går inn i<br />
bukveggen. Ved sløying får en da filetskader som fører til nedklassing (Poppe &<br />
Breck 1997; Midtlyng 1996; Midtlyng 1997).<br />
I hovedsak er grad <strong>av</strong> sammenvoksninger moderat i oppdrettsnæringen. En og<br />
samme vaksine kan imidlertid gi ulik grad <strong>av</strong> sammenvoksninger, både mellom<br />
anlegg, merder og enkeltfisk i merder (Poppe & Breck 1997). Erfaringsmessig har det<br />
også vist seg at det er større problem med sammenvoksninger i <strong>produksjon</strong> <strong>av</strong> 0+<br />
høst<strong>smolt</strong> enn i 1+ v<strong>års</strong>molt (Vågsholm & Djupvik 1999).<br />
13.2 Vaksinasjon og påvirkning <strong>av</strong> vekst<br />
I flere forsøk er det påvist en vekstreduksjon i perioden rett etter vaksinering. Denne<br />
vekstreduksjonen er imidlertid kortvarig (2-6 uker, Berg m.fl. 2006). Laks har redusert<br />
appetitt en kort periode etter vaksinering (Sørum og Damsgård 2004), mens fisk som<br />
bare ble bedøvd og håndtert ikke fikk redusert appetitt. Dette tyder på at det er<br />
reaksjonen på vaksinen som skaper redusert appetitt, og ikke håndtering, bedøvelse,<br />
vaksinasjonsstikket, eller injeksjonen i bukhulen i seg selv.<br />
I flere forsøk er det funnet redusert vekst i sjøvann hos vaksinert fisk sammenlignet<br />
med uvaksinert fisk (Midtlyng 1998; Midtlyng og Lillehaug 1998). I tillegg har både<br />
vaksinetype og vaksinasjonstidspunkt vist langtids effekter på vekst (Oppedal<br />
m.fl.2005; Berg m.fl. 2006). Det er imidlertid også mange eksempler på at det ikke er<br />
forskjell i vekst mellom vaksinert og uvaksinert fisk (Hoel og Lillehaug 1997; Mutoloki<br />
m.fl. 2004; Berg m.fl. 2005). Midtlyng og Lillehaug (1998) fant stor vekstforskjell<br />
mellom vaksinert og uvaksinert fisk på en lokalitet, mens det ikke var forskjell i vekst<br />
på to andre lokaliteter med tilsvarende fisk og vaksiner.<br />
I flere forsøk er det funnet sammenheng mellom grad <strong>av</strong> sammenvoksning og<br />
størrelse på fisk ved slakt, spesielt for sammenvoksninger <strong>av</strong> grad 3 eller mer. Dette<br />
viser at alvorlige sammenvoksninger kan gi vekstreduksjon. I andre forsøk er ikke<br />
denne sammenhengen funnet (Berg m.fl. 2005).<br />
13.3 Faktorer som kan påvirke utvikling <strong>av</strong> bivirkninger<br />
13.3.1 Temperatur<br />
Temperatur ved vaksinering og i første periode etter vaksinering er kanskje den<br />
viktigste faktoren som styrer utvikling i sammenvoksninger. I et forsøk fikk fisk<br />
vaksinert på 13° C mer sammenvoksninger etter 4 uker enn de som ble vaksinert på<br />
6° C (Hansen 2001) og i et annet forsøk økte graden <strong>av</strong> sammenvoksninger når<br />
59