Fiskevelferdsmessig vurdering av produksjon av 0-års smolt

derimot en vekstdepresjon gjennom hele forsøket og fulgte samme vektutvikling som
4.6 o C gruppen. Ut fra dette og andre forsøk er temperaturoptimum for vekst hos
postsmolt beregnet å ligge i området 12-14 o C.
Ved overgang til sjøvann ved temperaturer over 7-8 o C vil smolten ha normal
fôropptak etter 2 til 4 uker (Jørgensen and Jobling 1994, Toften et al., 2003).
Appetitten vil imidlertid variere med ulike faktorer som smoltkvalitet, temperatur og
stress. Jo kaldere vann, desto lenger tid trenger fiskene på å starte å spise. Generelt
er appetitten lav om vinteren (Smith et al 1993). Under forsøk i merd og hvor vannet
har klare temperaturgradienter har registreringer vist at laks unngår de områdene
hvor vannet er kaldest (Oppedal 2002). Småskalaforsøk støtter disse
observasjonene og viser at temperatur er en viktig faktor m.h.p. å påvirke fiskens
fordeling i merd og kar (Oppedal pers. med). Effekten av at fiskene står dypt om
vinteren kan motvirkes ved å lyssette merden (Oppedal 2002). I henhold til Fernø et
al (1995) vil laks i merd gradvis står høyere i noten om våren når temperaturen i de
øvre vannmasser stiger. Ved utsett av 0+ om høsten under kalde og synkende
temperatur vil dette kunne bety at fiskene gradvis søker nedover i noten mot de
varmere vannmassene hvilket vil gjøre det vanskeligere å sikre en god og effektiv
fortildeling.
14.4 Utsett av 0+ smolt, risiko for vintersår
Vintersår er en sykdom som er forårsaket av bakterien Moritella viscosa og som
opptrer hyppig i oppdrett av laks i saltvann og/eller i settefiskanlegg som bruker
brakkvann ved relativt lave temperaturer (Whitman et al., 2000). Fra næringen er det
rapportert at fisk som har hatt IPN, epitheliocystis samt 0+ smolt av dårlig kvalitet
og/eller som har kommet sent i sjøen er spesielt utsatt for sårdannelse (Thorarinsson
og Lystad 2003). Mekanismene bak utbrudd av vintersår er fremdeles ikke klarlagt
men synes å være koblet til generell helsestatus og tilstedeværelse av fysiske skader
på fisken. Sår som ikke er forårsaket av M. viscosa, kan oftest settes i sammenheng
med den fysiske håndteringen fisken har vært utsatt for, og som igjen kan forverre
den generelle helsestatusen til fisken. Påførte fysiske skader i hud, skjell og slim og
som åpner for infeksjoner kan skyldes transport, sortering, vaksinering, pumping,
håving, sterk strøm, høy tetthet, brennskader etter maneter, parasittinfeksjon m.m
(Thorarinsson og Lystad 2003). Ved utsett av 0+ smolt, spesielt når sjøtemperaturen
faller til under 7-8° C er det således viktig at fisken behandles forsiktig slik at en
unngår hudskader og dermed økt risiko for vintersår. Videre er det viktig å unngå
utsett av smolt med dårlig kvalitet da erfaring har vist at dårlig smoltifisert fisk er
spesielt utsatt for Moritella smitte.
14.5 Lyssetting i sjø ved utsett av 0+ smolt; naturlig lys vs. kontinuerlig lys
Tidligere års praksis innen norsk oppdrett var basert på bruk av kontinuerlig lys på
sjøanleggene ved utsetting av 0+ smolt. Ved utsett etter denne praksisen opplevde
smolten ingen endring i daglengde. Ved bruk av kontinuerlig lys var overgangen til
sjøvann relativt uproblematisk med det resultat at smolten raskt etablerte en god
stimstruktur og begynte å spise. Etter hvert kom det imidlertid tilbakemeldinger fra
næringen om at nullårig smolt viste klare tegn på tidlig kjønnsmodning. I perioden
1999 til 2000 gjennomførte derfor Havforskningsinstituttet et forsøk for å prøve å løse
problemet med tidlig kjønnsmodning i nullårig smolt (Oppedal pers medd.). I dette
forsøket ble nullårig smolt overført til merder i sjø mellom 12. og 15. oktober og ble
holdt under en av fire lysregimer.
68