Fiskevelferdsmessig vurdering av produksjon av 0-års smolt

avsettes på gjeller (Rosseland et al. 1998, 2004, Kroglund et al. 2003, Teien et al.
2006). Det har derfor i mange år vært anbefalt å unngå sjøvannsinnblanding til
mellom 1-3 ‰ (Staurnes et al. 1998, Rosseland 1999). Det betyr at om man bruker
sjøvanntilsetting i driften, vil en økning i humus og partikler utgjøre en økt risiko for
Al-mobilisering.
10.3 Høstflommer
har økt mengde humus i forhold til vårflommer
Gjennom VK-materialet og NIVAs årsovervåkingsprogram, er det vist
at
vannkvaliteten på høsten ofte er svært forskjellig fra resten av året.
En av de viktigste
forskjellene er den økte mengden humus (målt som totalt organisk karbon,
TOC) i
råvannet på høsten (Figur 13, Åtland m.fl. 2004). Samtidig med den økte
humusmengden, øker også den totale mengden humus-bundet Al (målt som ikkelabilt
Al (ILAl eller Alo)) og jern (Figur 14 og Figur 15, Rosseland et al. 2002).
Dette
øker risikoen for høstsmolt produksjonen i forhold til problemer med gjelle Al og jern,
og dette vil gjelde hele Norge (uavhengig av forsuringspåvirkning) der det
forekommer humøse vassdrag. Flommene som rammet store deler av Vestlandet i
september og oktober 2005, demonstrerte dette klart, der store grupper av høstsmolt
fikk utsatt smoltifiseringen flere uker ved at aktiviteten av Na-K-ATPase falt dramatisk
(Kilde: Havbruksinstituttet).
Figur 13. Årstidsvariasjoner i humus (TOC) i vann.
42