Fiskevelferdsmessig vurdering av produksjon av 0-års smolt

14 Høstutsett av laksesmolt – betydningen av kortere daglengde og synkende
temperaturer i ferskvann og etter utsett til sjø
14.1 Produksjon av 0+ smolt; temperatur i ferskvann
Endringer i lysperiode er vist å spille en sentral rolle m.h.p. utvikling av hypoosmoreguleringsevne
hos smoltifiserende laks. Videre har en rekke arbeid vist at
økende vanntemperatur fremskynder utvikling av både sjøvannstoleranse og gjelle
Na + , K + -ATPase aktivitet (McCormick et al., 1999; Shrimpton et al., 2000). I tillegg vil
en høyere temperatur påvirke smoltifiserende laks gjennom å gi en innkortning av
perioden med høy gjelle Na + , K + -ATPase aktivitet (’smalere smoltvindu’) samt bidra til
et raskere fall i enzymaktivitet under desmoltifisering (Stefansson et al., 1998,
Handeland et al 2004). Under intensiv produksjon av 0+ smolt vil
smoltifiseringsprosessen initieres om sommeren d.v.s. på høyere temperaturer.
Ferskvannstemperaturen vil deretter ofte være avtagende utover høsten samtidig
som fisken gjennomgår smoltutvikling, hvilket igjen er det motsatte av hva en smolt
normalt erfarer om våren. Erfaringsdata fra næringen gir imidlertid ingen holdepunkt
for å hevde at dette temperaturfallet isolert sett representerer et problem for fisken.
Disse erfaringene støttes av resultat fra et forsøk som ble gjennomført ved Lerang
forsøksstasjon. I dette forsøket ble en gruppe 0+ smolt eksponert for en reduksjon i
temperaturen fra ca. 15 til 6 o C under smoltifisering uten at temperaturfallet påvirket
utvikling av gjelle Na + , K + -ATPase aktivitet, hypoosmoreguleringsevne, overlevelse
og vekst i sjø (Handeland and Stefansson 2002). Det samme er rapportert som
feltdata fra et kommersielle settefiskanlegg. Smoltifiseringsprosessen hos to 0+
grupper som gikk på ulik temperatur (10 C og 3 C (fallende)) ble fulgt opp med 24t
sjøvannstoleransetester. Fullføringen av smoltfiseringsprosessen tok dobbelt så lang
tid på 3 graders fallende temperatur (10 uker) enn på 10 C vanntemperatur (5 uker).
Rosten et al 2004.
14.2 Overføring til sjøvann; Temperatureffekter på osmoreguleringsevne
Feltstudier av villsmolt har vist at naturlig utvandring fra elv til sjø er korrelert til en
sjøtemperatur på rundt 8 o C (Hvidsten et. al. 1995). Disse observasjonene er i
samsvar med forskningsresultat fra Universitetet i Bergen som viser at
osmoreguleringsevnen til smolt er klart påvirket av sjøtemperaturen (Handeland et al.
2000). I dette studiet ble laksesmolt (0+) overført til sjøvann ved fire ulike
temperaturer (4.6, 9.1, 14.4 og 18.9 o C). Resultatene fra forsøket viste at de
fysiologiske tilpasningene knyttet til overgangen mellom ferskvann og sjøvann forløp
raskest og viste minst forstyrrelser når sjøtemperaturen var ca 10 o C. Videre viste
forsøket at sjøvannsadapteringsfasen strekker ut i tid ved lavere temperaturer og at
den akutte plasmaklorid økning i blodet synes høyest ved høyere temperaturer. En
annen interessant observasjon fra forsøket var en økende tendens til sårdannelse i
18.9 o C etter overgang til sjø. Oppsummert indikerer disse resultatene en øvre og
nedre toleransegrense for laksesmolt m.h.p. sjøtemperaturer ved utsett. Denne siste
problemstillingen påførte bl.a. norske oppdrettere store tap sommeren 1997 da
sjøtemperaturen forble høy over en lengre periode hvilket igjen resulterte i en stor
dødelighet på sommer og høst utsatt smolt langs deler av kysten.
I henhold til Saunders (1986) er temperaturoptimum hos villsmolt på mellom 4 og 12
o C mens Sigholt og Finstad (1990) viste at laksesmolt hadde en redusert
osmoregulatorisk kapasitet etter overføring til sjøvann ved temperaturer under 6-7
o C. Flere forsøk har vist at intensivt produsert laksesmolt overlever, spiser og vokser
66