Fiskevelferdsmessig vurdering av produksjon av 0-års smolt

Med forbedret kontroll av rogntemperatur ble de fleste av de aktuelle misdannelsene
i indre organer sterkt redusert eller helt borte. Selv om også ryggmisdannelser viste
samme mønster, dvs at forekomsten økte med økende temperatur på rognstadiet,
ble det likevel tidlig klart at rogntemperatur ikke kunne være eneste årsak til
ryggmisdannelser. Dette problemet vedvarte også etter at rogntemperaturene var
justert. I dagens situasjon er ryggmisdannelser det dominerende
deformitetsproblemet i lakseproduksjonen. Det arbeides intensivt med å finne fram til
flere årsaksfaktorer. Faktorer som er vist å ha sikker effekt er temperatur i
ferskvannsproduksjonen (Bæverfjord og Espmark Wibe, 2003), mineralernæring
(Bæverfjord m. fl.1998, Bæverfjord 2005) og genetisk disposisjon (Gjerde m.fl. 2005).
Det er også klare indikasjoner på at vannkvalitet i intensivt oppdrett og
vaksineringsstrategi har betydning. Samtidig diskuteres det om høg veksthastighet er
en problemfaktor i seg selv.
Misdannelser i hjerte og hjertets assosierte strukturer observeres i dag bare
sporadisk, men andre patologiske tilstander knyttet til hjertet har større aktualitet, for
eksempel kardiomyopatisyndrom (CMS) og hjerte- og skjelettmuskelbetennelse
(HSMB) (Lillehaug og Skrudland, 2006). For disse tilstandene er årsaksforholdene
enten bekreftet eller mistenkt å være av infeksiøs karakter, og en regner med at de
skyldes virus. Det er også en voksende bekymring omkring hjertets relative vekt i
forhold til kroppen (Tørud og Hillestad, 2004). Det er feltobservasjoner som
rapporterer om grupper av fisk der hjertene er relativt små og avvikende i formen,
idet de er rundere enn den typiske pyramideformen et normalt laksehjerte forventes å
ha. Det diskuteres i hvilken grad den raske veksthastigheten i oppdrett kan være av
betydning, og om hvilke oppdrettsbetingelser som kan påvirke dette.
12.4 Sammenlikning 0+ smolt og 1+ smolt
Det eksisterer ingen offisiell statistikk for forekomst av skjelettmisdannelser, og sikre
tall for utvikling i næringen er derfor ikke mulig å frambringe. Informasjon fra ulike
kilder kan tyde på at problemene er avtakende, men langt fra borte, og de færreste
produsenter har en forutsigbar kontroll på dette området. Informasjon fra ulike
selskaper tyder på at innslaget av deformiteter er større hos nullåring enn hos
ettåring men at situasjonen er mer nyansert. Flertallet av selskaper rapporterer at
deformitetsproblemene er større hos nullåring enn hos ettåring, mens noen har
tilnærmet samme resultat hos de ulike gruppene. Vi vil i det følgende gå gjennom
materiale som er stilt til rådighet for denne utredningen, og videre drøfte mulige
årsakssammenhenger nedenfor.
12.5 Feltundersøkelser
Det er to feltmaterialer tilgjengelig der forekomst av deformiteter hos nullåring er
sammenliknet med tilsvarende hos ettåring. Begge undersøkelsene omfatter fisk fra
ulike selskap, og begge viser en tilnærmet dobling av antall fisk med deformiteter i
nullåringsgrupper sammenliknet med ettåringsgrupper.
12.5.1 Feltmateriale A:
I en feltstudie som ble gjennomført ved en fiskehelsetjeneste i Midt-Norge ble laks i
sjøen undersøkt ved inspeksjon og palpasjon ved 1,5-2 kg størrelse. Innslaget av
registrerte deformiteter er oppgitt pr gruppe, inndelt med 5% intervall, dvs. 0-5%, 5-
10%, 10-15% osv. Undersøkelsen omfattet både fisk som ble satt ut som 0+ og
51