Fiskevelferdsmessig vurdering av produksjon av 0-års smolt

alder vil lakseunger i samme utviklingsstadium (størrelse, fysiologisk alder)
responderer med samme fysiologiske responser på like miljøstimuli. Gitt at kvaliteten
på miljøet er god nok (de riktige signaler) vil 0+ smolt (høstsmolt) i prinsippet
gjennomgå de samme fysiologiske endringene som ordinær 1+ vårsmolt, som også
er akselerert ifht. naturtilstanden. Imidlertid vil kvaliteten på de fysiologiske
endringene fisken gjennomgår (smoltkvaliteten) variere avhengig av kvaliteten på
miljøsignalene og de generelle forutsetningene for utvikling (vannkjemi, temperatur,
ernæring mm.). Kvaliteten på miljøet (lys, temperatur, vannkjemi mm.) og fysiologisk
status kan dermed sies å være viktigere for laksens velferd enn reell alder og årstid.
11.3 Konsekvenser av akselerering av utvikling utover artens tålegrense
Til tross for stor plastisitet i utviklingshastighet er det grenser for hvor fort lakseunger
kan utvikle seg, selv om lysperioden i utgangspunktet skulle kunne komprimeres, og
temperaturen økes, ytterligere. Rammene for utviklingshastigheten defineres i stor
grad av vanntemperaturen som regulerer hastigheten på biokjemiske prosesser i
vekselvarme dyr, inklusive fisk. Lakseunger (parr) i ferskvann har en
optimumstemperatur for vekst og fôrutnyttelse omkring 15-16°C, der avvik fra
optimumstemperaturen vil føre til redusert vekst og høyere temperatur øker faren for
feilutvikling. Andre utviklingsstadier vil ha andre optimumstemperaturer, der tidligere
stadier av egg og yngel generelt har lavere temperaturoptimum. I temperaturområdet
rundt optimum vil fisken svare på miljøsignaler som lysperiode med maksimal
utviklingshastighet. I forbindelse med styrt, intensiv biologisk produksjon kan det
være kritisk om de biologiske systemene presses for langt, om temperaturen økes ut
over det som regnes som normalt for det aktuelle utviklingsstadiet. Resultatet har for
lakseyngel vist seg som ufullstendig, mangelfull eller feil utvikling knyttet til dannelse
og funksjon av vitale organer. Nye undersøkelser har bl.a. vist mangelfull utvikling av
laksens hjerne under unaturlige lysforhold (konstant lys), med store konsekvenser for
utviklingen av hele det hormonelle systemet (hjerne-hypofyse-organakser, Ebbesson
et al., 2006, Stefansson et al., 2006). Konsekvenser av miljøbetingelser for
skjelettutvikling er behandlet kapittel 12.1.
Når det gjelder selve smoltifiseringsprosessen, vil dårlig kvalitet på miljøet kunne føre
til asynkrone endringer i den sammensatte prosessen som smoltifiseringen
representerer. En vet nå at det er forandringer i lysperioden (forholdet mellom antall
timer lys og antall timer mørke) som i første rekke synkroniserer de endringene som
finner sted under smoltifiseringen hos laks. Parallelt med dette arbeidet er en blitt klar
over at sentrale trekk ved smoltifiseringsprosessen som økt veksthastighet,
sjøvannstoleranse, sølvfarging og redusert kondisjonsfaktor kan foregå uavhengig av
hverandre og av signaler fra omgivelsene, styrt av en indre klokke (endogen rytme).
Lakseunger vil med andre ord delvis utvikle smoltkarakterer uavhengig av
endringene i omgivelsene. I fravær av stimulerende og synkroniserende signaler vil
denne utviklingen imidlertid som regel være asynkron, dvs. at de egenskapene som
smolten trenger under og etter utsett i sjø vil opptre på ulike tidspunkt, ute av fase
med hverandre og tidspunkt for sjøsetting og med lavere intensitet enn under
normaltilstand. Om kvaliteten på miljøet er dårlig, vil fysiologiske og anatomiske
systemer i slik 'pseudo-smolt' være underutviklet eller feilutviklet, og slik fisk vil
normalt sett ikke være i stand til å klare overgangen til sjøvann på en fornuftig måte.
En vil ofte erfare varierende overlevelse, gjennomgående lav vekst og
helseproblemer (se videre nedenfor). Fra naturens side er lakseungen derfor utstyrt
med mekanismer som gjør den i stand til å oppfatte og styre utviklingen etter
46