Norges 100 største sjømatselskaper. Austevoll Seafood nr. 3.

Figur 1: Global produksjon av fisk, skalldyr
og bløtdyr 1950-2011. Kilde: FAO FishStat.
Tabell 1: Global ilandført fangst – de største fiskerinasjonene
(akvatiske planter og pattedyr ikke tatt med) Volum i millioner tonn.
Kilde: FAO FishStat
Land 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 % av total
Kina 13.9 14.1 14.3 14.3 14.4 14.4 14.5 14.7 15.2 15.5 16.7%
Peru 8.8 6.1 9.6 9.4 7.0 7.2 7.4 6.9 4.3 8.2 8.9%
Indonesia 4.3 4.5 4.6 4.7 4.8 5.0 5.0 5.1 5.4 5.7 6.1%
USA 4.9 4.9 4.9 4.9 4.8 4.8 4.3 4.2 4.4 5.1 5.5%
India 3.7 3.7 3.4 3.7 3.8 3.9 4.1 4.1 4.7 4.3 4.6%
Russland 3.2 3.3 2.9 3.2 3.3 3.5 3.4 3.8 4.1 4.2 4.6%
Japan 4.3 4.7 4.3 4.3 4.3 4.3 4.3 4.1 4.0 3.7 4.0%
Myanmar 1.3 1.3 1.6 1.7 2.0 2.2 2.5 2.8 3.1 3.3 3.6%
Chile 4.2 3.6 4.9 4.3 4.1 3.8 3.5 3.4 2.6 3.0 3.3%
Vietnam 1.7 1.8 1.9 2.0 2.0 2.1 2.1 2.3 2.4 2.5 2.7%
Andre 40.1 39.8 40.0 39.6 39.1 39.3 38.4 38.2 38.4 37.2 40.0%
TOTALT 90.5 87.7 92.4 92.0 89.7 90.3 89.5 89.5 88.5 93.0 100.0%
Tabell 2: De 17 største villfiskartene i millioner tonn. Kilde: FAO
Species 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Endring
2010-11
1. Peru ansjos 7,0 7,6 7,4 6,9 4,2 8,3 97,8 %
2. Alaska pollock 2,9 2,9 2,6 2,5 2,8 3,2 13,3 %
3. Skipjack tunfisk 2,6 2,5 2,5 2,7 2,6 2,6 – 0,1 %
4. Atlantisk sild 2,2 2,4 2,5 2,5 2,2 1,8 –19,3 %
5. Chub makrell 2,0 1,7 1,9 1,6 1,6 1,7 5,0 %
6. Japansk ansjos 1,5 1,4 1,3 1,1 1,2 1,3 10,2 %
7. Storhodet trådstjert 1,4 1,3 1,4 1,3 1,3 1,3 – 6,2 %
8. Hestmakrell 1,1 1,2 1,2 1,1 1,2 1,2 2,1 %
9. Gulfinnet tunfisk 1,2 1,1 1,2 1,2 1,2 1,2 0,3 %
10. Atlantisk torsk 0,8 0,8 0,8 0,9 1,0 1,0 10,3 %
11. Europeisk sardin 1,1 1,0 1,1 1,2 1,2 1,0 –16,8 %
12. Sardiner 0,8 0,8 0,9 1,0 1,0 1,0 – 6,7 %
13. Atlantisk makrell 0,5 0,6 0,6 0,7 0,9 0,9 6,5 %
14. Flyve­akkar 0,9 0,7 0,9 0,6 0,8 0,9 11,1 %
15. Arausansk sild 0,4 0,3 0,8 0,9 0,8 0,9 18,2 %
16. Ørnefisk 0,8 0,7 0,7 0,8 0,8 0,9 11,7 %
17. Lodde 0,3 0,4 0,3 0,4 0,5 0,9 68,0 %
TOTALT 89,7 90,3 89,5 89,5 88,5 93,0 5,1 %
100 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013
Figur 2: Verdens fangst fordelt på marine områder
og innenland sområder. Kilde: FAO FishStat.
innsjøer, elver og dammer vist
en jevn stigning. Det fremgår
av figur 2.
Den store økningen skyldes
i første rekke en kraftig vekst
i fangsten av ansjos utenfor
Peru. Denne ble nesten
doblet fra 4,2 millioner tonn til
8,3 millioner tonn. Fangsten
av Alaska pollock økte også
betydelig, fra 2,8 millioner tonn
til 3,2 millioner tonn, eller med
13,3 prosent. Andre viktige
arter med økt fangst var atlantisk
torsk (+10,3%) og lodde
(+68,0%). Det ble regis trert
mindre fangster av atlantisk
sild (­19,3%), europeisk sardin
(­16,8%) og sardinella (­6,7%).
Alt dette fremgår av tabell 2.
Oppdrettsproduksjonen
fortsetter å øke, men tempoet
i veksten er avtagende. Se
tabell 3. Asia dominerer totalt
og sto i 2011 for hele 88,5
prosent av verdens oppdrettsproduksjon.
Kina alene står
for 61,2 prosent, mens India,
Vietnam og Indonesia sto for
hen holdsvis 7,4, 4,5 og 4,4
prosent. Norge har klatret
et stykke oppover på listen,
og lå i 2011 på en hederlig
sjetteplass. Dersom vi regner
produksjonen i førstehåndsverdi
i stedet for i volum,
ligger Norge også på sjetteplass.
Chile viste god vekst i
2011 (+36,2%), og nådde en
produksjon på nesten 1 million
tonn. Andre land med solid
vekst i oppdrettsproduksjonen