Norges 100 største sjømatselskaper. Austevoll Seafood nr. 3.

More documents

Recommendations

Info

utkast på Sørlandet kan gi oss nye arter som vi kan leke oss med. Og andre typer flatfisk og kystnære fiskearter. På Hamar er vi klare for blåstål, svarer fiskehandler Holen. Fiskedisk uten like Kjetil Holen tok over ledelsen etter faren Ole Jakob i år 2000. I dag omfatter laget 12 ansatte i butikken, som er Knutstad & Holens svært mangfoldige og delikate ansikt utad. En av nyskapin gene i utsalget i Grønnegata er lunsjbaren og bruk av sjømat i enkle retter, både som markedsføring og som introduksjon av matopplevelser. Salg av 120150 varmretter om dagen — lagd fra bunnen av — er et høyt tall for en fisk og viltbutikk i Hamar. Så jobber det 1415 stykker i avdelingen på Midtstranda i Hamar, der 106 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013 Kjetil Natvig Holen (40) overtok driften av Knutstad & Holen i 2000 etter faren Ole Jakob. Men Ole Jakob er fortsatt største aksjonær og styreleder. Kjetil er utdannet ved Statens fagskole for fiskeindustri i Vardø, og har studert økonomi og adm. ledelse ved Høgskolen i Hedmark. (Foto: Kristin Tande) man har varemottak og distribusjon til engroskunder innen dagligvare og storhusholdning i Hedmark og Oppland. På Midstranda har man også egen fiskematproduksjon, hvor selskapet baserer seg på gammeldags håndverk og artsriktig fersk råstoff hele veien. På samme måte er fremgangsmåten tørrsalting og fyring med ekte flis i det tilstøtende røkeriet. Tørrfisken til lutefisk hånd skjæres. Hysa er tilbake i førersetet i fiskematen, ved siden av lyr, sei, laks og ørret. Mye av energien settes inn på å gjens kape EN NY MULIGHET! Vi kan nå utvikle emballasje hvor etiketter støpes direkte inn i emballasjen i en og samme operasjon – IML-teknologi. • Tidsriktig kvalitetsemballasje • Renromproduksjon • Fleksibilitet på seriestørrelser • Bistand til emballasjeutvikling/industridesign • Grafi sk designutvikling
gamle konsistenser, smaker og godfølelser. Men ikke all. — Vi jobber med å ivareta håndverkstradisjonene samtidig som vi også prøver å bringe inn nye og internasjonale smaker. Ett eksem pel på dette er cajunburgeren, som er laks og kolje smaksatt med cajunkrydder. Vi må prøve å møte trendene og helst ligge et hestehode foran. Betydningen av dette ser man jo i sushibølgen. — Er dere på den? — Til en viss grad. Vi produserer noe sushi på bestilling, og er leverandør av ferdigprodusert sushi til en del dagligvareutsalg. Vi har også vært med på å utvikle produktserier med sushi av det bedre slaget til et utvalg av kundene våre, svarer Holen. Selv om selve fiskedisken er det virkelige blikkfanget når man kommer inn butikkdøren, er vi ikke vant med å tenke at slike disker også kan stå for viktig innovasjon. Monterdisken som viser frem halvgravet røye og dagens kveite, har Knutstad & Holen designet selv i samarbeid med leverandøren i italienske Bologna. — Vi fant ikke den fiskedisken vi ønsket på markedet. Denne er nyskapende både i design, praktisk anvendelse og konstruksjon. Dybde, høyde, materialvalg og kjøleteknikk gjør at dette er en disk som både sikrer kvaliteten og fungerer, sier Holen på Hamar. Kort og godt unik. Feilslått fangstdatomerking Det overrasker ingen at Kjetil Holen mener spesialforretningene for fisk har en fremtid. Og heller ikke den omfattende begrunnel sen. — Dette gjelder ikke bare spesialforretninger innen vår bransje, men generelt. Vi opplever økt etterspørsel etter spesialiteter og økt nysgjerrighet etter nye måter å skape gode matopplevelser på. Det krever fagkompetanse til å håndtere råvarene. Man må altså ha en variasjon og et varesortiment som ivaretar hensynet både til sesonger og kvalitet. Her holder det ikke med bare dagligvarebu tikker. Lar vi disse overta for spesialforretningene, kommer vi galt ut. Flere frittstående aktører skaper også bedre dynamikk i markedet og et bedre tilbud til forbrukerne. — Hva av FoU utenom egen bedrift har betydd mest for dere? — Det er vanskelig å si. Fiskedisken hos Knutstad & Holen er unik, og designet i et samar beid mellom Holen og den italienske leverandøren i Bologna. (Foto: HMS) Fisk og Forskning Dagens regelverk krever at fisken skal merkes med fangst- og slaktedato. Det fungerer greit, mener Kjetil Holen, men plakater som denne sier ikke kundene så mye mer om kvaliteten på fisken. (Foto: HMS) Både utviklingen innen emballasje, kjøleteknikk, distribusjon og fangstredskaper har vært viktig. Det samme vil jeg si om utvikling av merke og sporbarhetssystem er. — Krav om merking med fangstdato til forbruker ble innført 1. januar 2010. Har det bidratt til å bringe bransjen og sjømatkva liteten fremover? — Utgangspunktet for dette kravet var kartlegging av fisk til forbruker foretatt av VG og forbrukerinspektørene. I VGover skriften skrev man «råtten fisk». Fiskeri og kystminister Helga Pedersen ble tatt litt på senga. Å merke fisken med fangst og slaktedato er greit nok. Men som et bidrag til å bedre kvaliteten på fisken, og ikke minst kommunisere denne til forbruker, bidrar de nye kravene lite. Fangstdato er jo bare en av svært mange parametre som forteller noe om kvalitet. All håndtering og andre forhold underveis, fra valg av fangstredskap til temperatur i butikk, virker inn. I tillegg har de ulike artene sine sesonger hvor det er stor variasjon i kvalitet og anvendelse, svarer Holen. Duket for lysmåling i kjeden Knutstad & Holen på Hamar er uansett en av dem som følger myn dighetskravet til punkt og prikke. Holen mener likevel å ha fått rett i sine antagelser. — Et vesentlig ankepunkt mot datomerkingen er at forbrukeren ser datoen som det eneste kriteriet på kvalitet. Han eller hun velger kveita som er fisket i går fremfor torsken som er fra dagen før det. Vet man litt om fiskens og ikke minst kveitas modning, blir det helt galt, sier Holen. I tillegg mener han det er andre ting "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013 107
Page 1 and 2:
Norges 100 største sjømatselskape
Page 3:
INVESTERER DU ØKONOMISK RIKTIG FOR
Page 6 and 7:
Marine Harvest på topp De halser b
Page 8 and 9:
Tradisjonsrikt rederi - fremtidsret
Page 10 and 11:
lir lønnsomheten i fiskeindustrien
Page 12 and 13:
edre markedsadgang for norsk sjøma
Page 14 and 15:
Nils Torsvik mener han sa og mente.
Page 16 and 17:
er oppfatningen åpenbart at yrkesu
Page 18 and 19:
Hvem er det som har rett? nf’s bl
Page 20 and 21:
• Brev fra leserne • Joda, fisk
Page 22 and 23:
22 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2
Page 24 and 25:
EASYICE Ismaskiner Ultra frys og -
Page 26 and 27:
4 skipsverft med 5 dokker WESTCON
Page 28 and 29:
lig. Blir det snakket om mange slik
Page 30 and 31:
Kjell Arild Lorentsen DET GÅR BRA
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Gildeskål Forsknings st. AS 100 %
Page 38 and 39:
The Innovator in Seafood Software B
Page 40 and 41:
Page 42 and 43:
Gigante Havbruk AS er en av de tre
Page 44 and 45:
Gildeskål Forskningsstasjon AS job
Page 46 and 47:
Page 48 and 49:
Norge har mer omsetningsskapende vi
Page 50 and 51:
Foto: fi skeri.no/Ø.Knapskog Leden
Page 52 and 53:
Den maritime banken Sparebanken Mø
Page 54 and 55:
Lisbeth Berg-Hansen har fartet kyst
Page 56 and 57:
nalt konkurransedyktig og markedsre
Page 58 and 59: Hjertegod, kortreist, villfanget og
Page 60: lom 11 og 15 meter til 3 ganger far
Page 64 and 65: mer på plass, neppe før i 2015 om
Page 66 and 67: lager av fryste torskeprodukter, i
Page 68 and 69: ingen tvil om at kombinasjonen av l
Page 70 and 71: Et isfritt polhav vil åpne for mye
Page 72 and 73: Elias Fjellstad. Bryggen anno 1928.
Page 74 and 75: kjørt kampanje på fersk fisk. I t
Page 76 and 77: Meny og Ultra har de senere årene
Page 78 and 79: nelt er det de over 50 som spiser m
Page 80 and 81: ulike sjømatbedrifter, kvalitetssi
Page 82 and 83: le stiftet i relativt beskjedne for
Page 84 and 85: «Havtrans» ble bygget i 1999 og e
Page 86 and 87: Velkommen til KARMSUND 84 "Norsk Fi
Page 88 and 89: Lang erfaring som leverandør til b
Page 90 and 91: tanken. Følgelig er brønnbåter p
Page 92 and 93: Figur 1: Utviklingen i antall torsk
Page 94 and 95: etydelig, fra ca. 200 til mer enn 3
Page 96 and 97: ontrolled ontinuous hilled areful K
Page 98 and 99: Vi møtes på NorShipping Stand D02
Page 100 and 101: Steinberget 13, 7900 Rørvik, er en
Page 102 and 103: Figur 1: Global produksjon av fisk,
Page 104 and 105: Figur 3: Global oppdrettsproduksjon
Page 106 and 107: Hvor begynner og slutter egentlig v
Page 110 and 111: ADVOKATFIRMAET STEENSTRUP STORDRANG
Page 112 and 113: En viktig oppgave for betjeningen i
Page 114 and 115: SALMA-produktene har vært en stor
Page 116 and 117: Morten Heide er overhode ikke i tvi
Page 118 and 119: man får gjort for den summen, men
Page 120 and 121: 118 Annonseregister "Norsk Fiskerin
Page 122: Returadresse: Norsk Fiskerinæring
show all

Norges 100 største sjømatselskaper. Austevoll Seafood nr. 3.

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?