Norges 100 største sjømatselskaper. Austevoll Seafood nr. 3.
Norges 100 største sjømatselskaper. Austevoll Seafood nr. 3.
Norges 100 største sjømatselskaper. Austevoll Seafood nr. 3.
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
er forøvrig at mange som<br />
ringer inn vil være ano nyme.<br />
Det gjør at inspektørene ikke<br />
får ringt tilbake for utfyl lende<br />
informasjon.<br />
Med andre ord; ingen aner<br />
i dag hvor mange tips som<br />
faktisk fører til en reaksjon fra<br />
myndighetene, ei heller hvor<br />
mange ulov ligheter som blir<br />
avdekket. Vi tar det nærmest<br />
for gitt at noe av det første<br />
den nye fiskeri- og kystministeren<br />
vil gjøre til høsten, er å<br />
begrave denne ordningen en<br />
gang for alle.<br />
4+2<br />
Lenger ute i bladet har vi<br />
sett nærmere på den nye<br />
stortingsmel dingen om Norge<br />
som verdens fremste sjømatnasjon.<br />
En av de konkr ete<br />
tiltakene som varsles her, er at<br />
regjeringen vil utvide strukturordningene<br />
i kystflåten mellom<br />
11 og 28 meter. For fartøy<br />
mellom 11 og 15 meter vil kvotetaket<br />
økes fra 2 til 3 ganger<br />
grunnkvoten. Disse båtene<br />
kan altså strukturere 3+1. De<br />
kan ha inntil 3 grunnkvoter på<br />
torsk og 1 grunnkvote på sild,<br />
eller omvendt. I denne gruppen<br />
er det nemlig ikke anled-<br />
ning til å strukturere i begge<br />
sektorer samtidig. Fartøy<br />
mellom 15 og 28 meter kan<br />
heretter strukturere inntil 4+2<br />
grunnkvoter. Begrunnel sen<br />
er at regjeringen ønsker mer<br />
spesialisering i kystflåten. Man<br />
skal enten satse på torskefisk<br />
eller pelagisk fisk.<br />
Forklaringen er som følger:<br />
Fartøyer som har strukturkvoter<br />
både i pelagisk sektor<br />
og torskesektoren, såkalte<br />
generalister, vil i større grad<br />
enn andre haste seg gjennom<br />
ett fiskeri for å rekke og fiske<br />
kvotene også i den andre<br />
sektoren. Tall fra Nofima viser<br />
at generalistene gjennomgående<br />
både har en spissere<br />
sesongtopp og større kvanta<br />
pr. landing, enn spesialistene.<br />
Det er ikke heldig for landindustrien<br />
som er opptatt av<br />
jevn tilgang på råstoff. Intensiv<br />
drift i sesongfiskeriene vil også<br />
kunne gi dårligere råstoffkvalitet,<br />
ifølge en forskningsrapport<br />
utarbeidet av Nofima.<br />
nf’s blå har ingen forutsetninger<br />
for å overprøve<br />
Nofimas for skningsresultater.<br />
Men det vi mener å vite er at<br />
forholdene i fiskerinæringen<br />
endrer seg mer over tid enn i<br />
nesten noen andre næringer.<br />
Det å bli ved sin lest kan fort<br />
vise seg skjebnesvan gert i en<br />
De rødgrønne vil legge til rette for mer spesialisering i kys tflåten. Det<br />
gir et jevnere landingsmønster, ifølge Nofima. Men samtidig gjør det<br />
flåten mer sårbar for svingninger i ressurs grunnlaget. (Foto: Jan Erik<br />
Wessel)<br />
Nordlaks-gründer Inge Berg er en varm tilhenger av rullerende<br />
MTB. Han driver videreforedling. Men om en slik ordning gir jevnere<br />
produksjon over året og mer stabile laksepriser totalt sett, er ingen<br />
selvfølge. Heller tvert om. (Foto: Dag Erlandsen)<br />
kystflåte der ressursgrunnlaget<br />
for de ulike fiskear tene<br />
varierer så sterkt. Kanskje er<br />
det å ha flere mindre bein å<br />
stå på viktigere enn ett stort<br />
og kraftig. Mon tro hva for skningsresultatene<br />
sier om<br />
det?<br />
Rullerende MTB?<br />
I dag reguleres produksjonen<br />
i oppdrettsnæringen av<br />
«maksimalt tillatt biomasse»,<br />
også kalt MTB. I Finnmark og<br />
Nord-Troms er grensen 940<br />
tonn pr. konsesjon, i resten av<br />
landet 780 tonn. Det betyr at<br />
ingen på noe tidspunkt av året<br />
kan ha mer fisk i anleg get enn<br />
den tildelte MTB-en.<br />
MTB er en bedre reguleringsform<br />
enn fôrkvoter<br />
og kubikkmeter. Det mener<br />
de fleste. Men den er ikke<br />
perfekt. I og med at vekstvilkårene<br />
varierer gjennom<br />
året, gir MTB-systemet ujevn<br />
produksjon. Om vinteren, når<br />
det er kaldt i vannet og fisken<br />
vokser sakte, blir produksjonen<br />
lav. Om sommeren og<br />
høsten, når tilveksten er stor,<br />
blir produksjonen høy. Denne<br />
produksjonssyklusen gir også<br />
variasjoner i lakseprisen gjennom<br />
året, noe som er spesielt<br />
ugunstig for de som driver<br />
videreforedling.<br />
Mange ønsker derfor å gå<br />
over til et system med rullerende<br />
MTB. Ved å tillate en<br />
høy MTB om vinteren, f.eks.<br />
1.000 tonn, og en lav MTB om<br />
høsten, f.eks. 600 tonn, er det<br />
mulig å få til et jevnere uttak<br />
av fisk. I gjennomsnitt over<br />
året er fortsatt MTB-en enten<br />
940 eller 780 tonn, men man<br />
får altså en mer markedstilpasset<br />
produksjon.<br />
nf’s blå ber leserne merke<br />
seg ordet «kan». For rullerende<br />
MTB behøver slett<br />
ikke bety at man velger å<br />
holde mye fisk i merdene når<br />
tilveksten er lav, og lite fisk<br />
når den er høy. De som driver<br />
egen foredling vil kanskje<br />
planlegge slik. Det sier i alle<br />
fall Inge Berg i Nordlaks, en av<br />
dem som ivrer mest for dette<br />
system et. Andre, som f.eks.<br />
Alf-Helge Aarskog og Geir<br />
Molvik, frykter det motsatte;<br />
at mange oppdrettere vil fylle<br />
merdene maksimalt om høsten<br />
når tilveksten er størst. Det<br />
vil maksimere produksjonen<br />
og ventelig inntjeningen. I så<br />
fall vil en ordning med rullerende<br />
MTB bare gjøre vondt<br />
verre. Vi får et enda sterkere<br />
sesongpreg på produksjonen<br />
og ditto sterkere svingninger i<br />
prisene.<br />
"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />
17
Change language