Norges 100 største sjømatselskaper. Austevoll Seafood nr. 3.

— Jeg har vært med på mye
og heldigvis tatt en del gode
beslut ninger. Min største
seier må vel likevel være at
Gigante Havbruk kunne feire
25 års-jubileum. Det jeg lærte
mest av var uten tvil møtet
med byråkratiet i 1988 da vi
etablerte selskapet. Siden har
jeg ikke akkurat vært noen
stor byråkrat-tilhenger, for å si
det diplomatisk. Forsmedelige
nederlag har jeg glemt.
— I hvilken grad har du
vært utsatt for janteloven?
— Den er der hele tiden,
men har neppe rammet meg
mer enn andre.
— Hvor befinner du deg i
det politiske landskapet?
— De senere årene har jeg
stemt KrF, selv om jeg i livsførsel
sikkert ligger nærmere FrP.
— Du håper med andre
ord på et regjeringsskifte til
høsten?
— Ja, absolutt.
1990-TALLET BLE ET AK-
TIVT ti-år for Gigante Havbruk
AS. Frem til midten av årtiet
dominerte settefisken. Så gikk
man inn på slak terisiden, og
drev en periode to slakterier
— Fiskekroken AS like sør for
Bodø og Vikholmen i Nestna
kommune. Fiskekroken er i
dag en del av Salten Aqua, og
har en slaktekapasitet på ca.
20.000 tonn på årsbasis. Det
er et topp moderne anlegg.
I 1995 kom SND Invest inn
på eiersiden i Gigante Havbruk
AS. Året etter førte det
til at selskapet overtok Bodø
Fiskeindustri AS, et foredlingsanlegg
for sild.
— Jeg var i tvil, men SND
Invest ønsket at vi skulle
overta. Det ble ingen suksess,
for å si det slik. I august 1998
fikk vi den russiske valutakrisen
rett i fanget. I løpet
av noen timer tapte vi millioner
av kroner. Da Domstein
ville overta anlegget i 2001
brukte vi ikke mye tid på å
bestemme oss. Alt i alt kom vi
ut av sildeeventyret omtrent i
balanse, men vi lærte jo raskt
hvor sterk kontroll flåteleddet
har på priser og leveringsbetingelser,
forteller månedens
intervju, og fortsetter:
— I 2000 leide vi et fabrikkanlegg
i Murmansk med tanke
på loddeproduksjon. Da vi året
etter solgte oss ut av Bodø
Fiskein dustri, bestemte vi oss
for å satse på lakseoppdrett i
Petsjen gafjorden, som ligger
mellom Murmansk og norskegrensen.
Her drev vi i 10 år,
før vi solgte oss ut. Vi lærte at
det er vanskelig å drive lakseoppdrett
så langt mot nord på
grunn av lave tempera turer,
og at byråkratiet er nesten like
ille i Russland som i Norge.
Ennå har ingen funnet en praktisk måte å drive laksoppdrett på langt
til havs. Kjell Lorentsen ser for seg spissmerder omtrent som på
dette bildet. Men fortsatt vil det ta mange år før noen er i stand til å
realisere den kongstanken Gigante Havbruk ble skapt på.
Kjell
Lorentsen
oppriktig talt
— Dine beste venner får beskrive deg. Hva ville de si?
— At jeg er en pålitelig mann.
— Hva er din dårligste egenskap?
— At jeg kan være alt for rask til å bestemme meg.
— Og din beste?
— Jeg står han av.
— Hva gjør deg skikkelig sint?
— Trollskap. Byråkrater som bare er ute etter å skape
problemer.
— Hva gjør deg glad?
— Når jeg lykkes med det jeg gjør.
— Hva liker du å gjøre i fritiden?
— Å være sammen med familien, gjerne på båttur
eller i Syden.
— Favorittrett?
— Fleskepannekaker.
— Hvilken bok leste du sist?
— «Bønnhørt» av Hans-Arne Arntsen; om livet på
Helgelandskysten på 1800-tallet.
— Favorittmusikk?
— Alt man kan danse til. Jeg liker å svinge meg.
— Hva ser du helst på TV?
— Nyheter, underholdningsprogram og litt sport.
— Velg deg et annet yrke?
— Fisker og skipper.
— Hva mener du om fiskeripressen?
— Den er for negativ og kritisk.
— Hvem var ditt ungdoms ideal?
— Ingen spesiell.
— Har du et livsmotto?
— Det går bra til slutt.
— Hvem har inspirert deg mest i ditt yrke?
— Mange. Skal jeg nevne en må det bli Steinar Olaisen.
— Har du vaner du ikke kan klare deg foruten?
— Ikke etter at jeg stumpet røyken 18. oktober i fjor.
— Hva liker du minst å gjøre?
— Rutinearbeid.
— Hva får du mest kjeft for på hjemmebane?
— Jeg får ikke så mye kjeft. Kona er lærer i barneskolen.
— Hva gjør du om 5 år?
— Akkurat det samme som i dag.
— Hva kunne du tenke deg å gå i demonstrasjonstog for?
— Det måtte være et opprop mot byråkratiet i Norge.
— Hvis vi ga deg en dag som fiskeriminister med
uinnskrenket makt, hva hadde du først gjort?
— I den tradisjonelle delen av næringen, ikke så mye;
økt foku set på markedsarbeid og rekruttering. I oppdretts-
nærin gen hadde jeg definert kravene til bærekraft.
— Om du fikk 100 millioner kroner som du kunne bruke i
norsk sjømatnæring, hva hadde du gjort?
— Investert dem i FoU og oppdrett av laks gjennom
Gifas-systemet.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013 35