Norges 100 største sjømatselskaper. Austevoll Seafood nr. 3.
Norges 100 største sjømatselskaper. Austevoll Seafood nr. 3.
Norges 100 største sjømatselskaper. Austevoll Seafood nr. 3.
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
— Hvordan vil du betegne dagens<br />
logistikk for sjømat i Norge?<br />
— Isoporemballasjen har gått ut på<br />
dato. Drenerende kasser med vannsøl og<br />
lukt står i veien for effektiv logistikk videre<br />
i verdikjeden. Jeg mener det er viktig,<br />
blant annet i kampen mot andre proteiner,<br />
å jobbe frem nye og mer effektive<br />
løsninger på emballasjesiden.<br />
— Hva med sporingen?<br />
— Den har blitt markant bedre de siste<br />
5-6 årene.<br />
— Hva er erfaringene med den nye<br />
datomerkingen?<br />
— Den fungerer greit, og har ikke<br />
skapt de problemene mange fiskehandlere<br />
spådde på forhånd. Det skulle bare<br />
mangle at ikke kundene får vite hvor<br />
gammel fisken er.<br />
— Hva betyr Sjømatrådet for <strong>Norges</strong>Gruppen?<br />
— Aller først er det viktig at Sjømatrådet<br />
gjør en innsats for sjømatnæringen<br />
totalt, både innenlands og utenlands.<br />
Målsettingen må være å øke konsumet<br />
totalt sett. Spiser man mer av en art,<br />
spiser man gjerne mer av andre også.<br />
«Fiskemannen» er <strong>Norges</strong>Gruppens eget<br />
fiskemerke, og markedsføres aktivt overfor<br />
kundene. Sammenlignet med mange av<br />
konkurrentene har imidlertid <strong>Norges</strong>Gruppen<br />
en lav andel av egne merkevarer.<br />
Dette handler i realiteten om kampen<br />
om proteinplassen på tallerkene, og det<br />
er uhyre viktig med et Sjømatråd som<br />
fungerer. Med tanke på fokuset på norske<br />
råvarer og norsk produksjon skulle jeg<br />
ønske meg en mer moderne <strong>Norges</strong>-logo<br />
for sjømat og markedsføring av denne.<br />
Landbrukets «Nyt Norge» ligger milevis<br />
foran, både i uttrykk og markedsføringsinnsats.<br />
Hvorfor ikke en felles «Nyt<br />
Norge»-sats ing?<br />
Stabburet har gjort en fantastisk jobb med<br />
å markedsføre makrell-hermetikken, og<br />
skal ha det aller meste av æren for at det<br />
selges makrell på boks i Norge for rundt 500<br />
millioner kroner pr. år.<br />
— Betyr strukturen i sjømatnæringen<br />
noe for <strong>Norges</strong>Gruppen? Vil dere ha<br />
store eller små aktører i den andre<br />
enden?<br />
— I utgangspunktet betyr ikke strukturen<br />
noe spesielt for oss. På flåtesiden vil<br />
jeg imidlertid trekke frem kystflåten som<br />
en viktig del av verdikjeden, spesielt med<br />
tanke på den ferske omsetningen. Kystfiskerne<br />
spiller en viktig rolle med hensyn<br />
til å bringe på land råstoff av topp kvalitet.<br />
Strukturmessig tror jeg også næringen<br />
må legge fokus på mer forutsigbarhet i<br />
landin gene. Sesongpreget er for sterkt.<br />
Laksen har tatt et sterkt grep om sjømatmarkedet,<br />
ikke minst gjennom forutsigbarhet,<br />
tilgjenge lighet og stabil kvalitet.<br />
Forbrukerne kjøper epler og jordbær,<br />
også når det ikke er sesong i Norge.<br />
Mangfold gjennom Lerøy<br />
<strong>Norges</strong>Gruppen liker å gi uttrykk for verdien<br />
av mangfold og kon kurranse, men<br />
baserer seg i hovedsak på en aktør innen<br />
sjømat. Er dette forenlig?<br />
— Definitivt! Lerøy er en av <strong>Norges</strong><br />
<strong>største</strong> produsenter av oppdrettslaks og<br />
en av de <strong>største</strong> eksportørene av sjømat<br />
— også sjømat de ikke selv produserer.<br />
Lerøys rolle som samarbeidspartn er med<br />
<strong>Norges</strong>Gruppen innen ferskfisk, innebærer<br />
at de kjøper inn sjømat fra <strong>100</strong>-120<br />
"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />
77
Change language