Norges 100 største sjømatselskaper. Austevoll Seafood nr. 3.

nelt er det de over 50 som spiser mest
sjømat. Sushi er populært blant barn og
unge, og bidrar til at de blir sjømatkonsumenter
20-30 år tidligere enn før. Man
starter kanskje med å like risen og den
syltede ingefæren, men de fleste kommer
ut som sprell levende sjømatelskere.
— Er det produkttyper som har
forsvunnet ut?
— Sild i glass og lake stagnerer.
Det er det mest opplagte en kelttilfellet.
Pelagisk fisk vokser kun i varianter som
makrell i tomat. Ellers gjør det veldige
volumfokuset og den korte holdbar heten
for pelagisk fisk det lite interessant for
produsentene å hente ut de få pallene
vi har behov for. Både innen fersk og til
dels innen fryst er pelagisk i tilbakegang,
svarer kategorians varlig Olsen.
Passion i disken
Når vi spør om forskjeller i sjømatprofilen
på de fire hove daktørene i norsk
dagligvarehandel, holder han litt igjen.
Å vurdere konkurrenter er vanskelig,
selv om han både kan se lik heter og
forskjeller.
— Rema er en ren lavprisgruppering.
De andre jobber med å utvik le både
supermarked og lavpris. Fra et sjømatperspektiv
er det viktigste at alle synes å
ha et fokus på å utvikle fersk sjømat. Det
er positivt, og bidrar til å utvikle markedet.
Samtidig forplikter det. Fersk sjømat er en
skjør råvare med kort holdbar het og den
er svært sensitiv for temperatur. Negative
opplevelser eller negativ omtale vil
ramme alle.
— Er det lett å skaffe kompetente
76 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013
folk til å jobbe med sjømat i butikkene?
— Ja, stor sett. Det er i alle fall ikke
noe som tilsier at fisk har lavere status
enn andre ferskvareområder. Sammen
med ostedis kene er fiskediskene de mest
personavhengige. Har man passion for
faget og tilhørende kunnskap, virker det
inn både på driften og omsetningen.
— Hvor skaffer man seg denne kunnskapen
og gløden? Er Norges Gruppen
avhengig av å bygge opp dette selv?
— Dette bør de enkelte kjedene svare
på. Men både Meny og Ultra har de
senere årene vært veldig aktive i NM i
sjømat og lignende konkurranser, gjerne
kombinert med et omfattende internt opplegg
på forhånd. Vi bruker slike aktiviteter
både til å skape entu siasme og drive
opplæring. Samtidig er det viktig at vi kan
gjøre det enklere for forbrukerne å tilberede
sjømat. Det kan være gjennom salg
av mer skinn- og beinfrie produkter, og
enklere tilberedning. Vi skal ikke dyrke at
fisk er vanskelig. Vårt budskap må være
at fisk er lett. Og da må vi samarbeide
med gode formidlere av sjømat, gjerne
med Norsk sjømatråd i spissen.
— Trenger vi rene fiskebutikker?
— Ja, mangfold er viktig. Samtidig er
det ingen tvil om at det er utfordrende
lønnsomhetsmessig å drive spesialforretninger,
så jeg tror derfor ikke det blir
mange av dem.
Isopor er ute
Mannen som kan sies å ha ansvaret for
landets største fiskebu tikk, er i det store
og hele godt fornøyd med innsatsen,
energien og kunnskapen sjømatnæringen
setter inn for å nå hjemmemarkedet. Han
mener likevel ting kan bli bedre.
— Temperatur og kvalitet er viktige
nøkkelord. All fisk har god kvalitet når den
forlater fangst- og produsentleddet. Effekten
av dårlig behandling kommer sjelden
til syne før fisken nærmer seg forbruker.
Til syvende og sist er det kvaliteten på
spisebordet som teller, og den bør vi ha
fokuset på.