Norges 100 største sjømatselskaper. Austevoll Seafood nr. 3.

More documents

Recommendations

Info

er oppfatningen åpenbart at yrkesutøverne er skyldige inntil det motsatte er bevist. Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg- 16 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013 • nf's blå • Hansen og fiskeridirektør Liv Holmefjord kan protestere så mye de vil. Det er denne følelsen mange i næringen sitter med. I 2000 innførte fiskeriminister Otto Gregussen en tipstelefon for ulovlige hendelser i fiskeri- og hav- bruksnæringen. Noe av det første Svein Ludvigsen gjorde da han overtok året etter, var å stenge telefonen. Den hadde ikke bidratt positivt. Mange av tipsene var dessuten bare «fyllerøre og nabokrangel». Først i 2009 besluttet Helga Pedersen å gjenåpne telefonen. Fiskarlags formann Reidar Nilsen raste, og mente dette stemplet alle fiskere som banditter. Tipstelefonen ville sette fiskernes rettssikkerhet i fare, mente han. Nå har tipstelefonen vært aktiv i litt over fire år. Utviklingen i antall tips som omhand- Ordningen med tipstelefonen minner om angiversamfunn vi ikke liker å sammenligne oss med. nf’s blå forventer at ordningen blir avskaffet etter høstens regjeringsskifte. ler mulig fiskerikriminalitet er som følger. Tallet for 2013 er pr. midten av april. 2009: 187 2010: 100 2011: 113 2012: 102 2013: 29 Man skulle kanskje tro at myndighetene var svært nøye med oppfølgingen av disse tipsene. Ordningen er tross alt kontrover siell, og da bør man kunne si noe om hvilken effekt den har. Men slik er det ikke. Ifølge kontrollseksjonen i Fiskeridirek toratet har man ikke muligheter for å følge de enkelte tipsene. Alle tips blir lagt i en inspeksjonsdatabase, som er tilgjengelig for ressurskontrollen. I tillegg blir tipsene sendt ut til de aktuelle regioner straks de blir mottatt. Der blir de forhåpen tligvis risikovurdert og eventuelt kontrollert. Noe av problemet med ordningen
er forøvrig at mange som ringer inn vil være ano nyme. Det gjør at inspektørene ikke får ringt tilbake for utfyl lende informasjon. Med andre ord; ingen aner i dag hvor mange tips som faktisk fører til en reaksjon fra myndighetene, ei heller hvor mange ulov ligheter som blir avdekket. Vi tar det nærmest for gitt at noe av det første den nye fiskeri- og kystministeren vil gjøre til høsten, er å begrave denne ordningen en gang for alle. 4+2 Lenger ute i bladet har vi sett nærmere på den nye stortingsmel dingen om Norge som verdens fremste sjømatnasjon. En av de konkr ete tiltakene som varsles her, er at regjeringen vil utvide strukturordningene i kystflåten mellom 11 og 28 meter. For fartøy mellom 11 og 15 meter vil kvotetaket økes fra 2 til 3 ganger grunnkvoten. Disse båtene kan altså strukturere 3+1. De kan ha inntil 3 grunnkvoter på torsk og 1 grunnkvote på sild, eller omvendt. I denne gruppen er det nemlig ikke anled- ning til å strukturere i begge sektorer samtidig. Fartøy mellom 15 og 28 meter kan heretter strukturere inntil 4+2 grunnkvoter. Begrunnel sen er at regjeringen ønsker mer spesialisering i kystflåten. Man skal enten satse på torskefisk eller pelagisk fisk. Forklaringen er som følger: Fartøyer som har strukturkvoter både i pelagisk sektor og torskesektoren, såkalte generalister, vil i større grad enn andre haste seg gjennom ett fiskeri for å rekke og fiske kvotene også i den andre sektoren. Tall fra Nofima viser at generalistene gjennomgående både har en spissere sesongtopp og større kvanta pr. landing, enn spesialistene. Det er ikke heldig for landindustrien som er opptatt av jevn tilgang på råstoff. Intensiv drift i sesongfiskeriene vil også kunne gi dårligere råstoffkvalitet, ifølge en forskningsrapport utarbeidet av Nofima. nf’s blå har ingen forutsetninger for å overprøve Nofimas for skningsresultater. Men det vi mener å vite er at forholdene i fiskerinæringen endrer seg mer over tid enn i nesten noen andre næringer. Det å bli ved sin lest kan fort vise seg skjebnesvan gert i en De rødgrønne vil legge til rette for mer spesialisering i kys tflåten. Det gir et jevnere landingsmønster, ifølge Nofima. Men samtidig gjør det flåten mer sårbar for svingninger i ressurs grunnlaget. (Foto: Jan Erik Wessel) Nordlaks-gründer Inge Berg er en varm tilhenger av rullerende MTB. Han driver videreforedling. Men om en slik ordning gir jevnere produksjon over året og mer stabile laksepriser totalt sett, er ingen selvfølge. Heller tvert om. (Foto: Dag Erlandsen) kystflåte der ressursgrunnlaget for de ulike fiskear tene varierer så sterkt. Kanskje er det å ha flere mindre bein å stå på viktigere enn ett stort og kraftig. Mon tro hva for skningsresultatene sier om det? Rullerende MTB? I dag reguleres produksjonen i oppdrettsnæringen av «maksimalt tillatt biomasse», også kalt MTB. I Finnmark og Nord-Troms er grensen 940 tonn pr. konsesjon, i resten av landet 780 tonn. Det betyr at ingen på noe tidspunkt av året kan ha mer fisk i anleg get enn den tildelte MTB-en. MTB er en bedre reguleringsform enn fôrkvoter og kubikkmeter. Det mener de fleste. Men den er ikke perfekt. I og med at vekstvilkårene varierer gjennom året, gir MTB-systemet ujevn produksjon. Om vinteren, når det er kaldt i vannet og fisken vokser sakte, blir produksjonen lav. Om sommeren og høsten, når tilveksten er stor, blir produksjonen høy. Denne produksjonssyklusen gir også variasjoner i lakseprisen gjennom året, noe som er spesielt ugunstig for de som driver videreforedling. Mange ønsker derfor å gå over til et system med rullerende MTB. Ved å tillate en høy MTB om vinteren, f.eks. 1.000 tonn, og en lav MTB om høsten, f.eks. 600 tonn, er det mulig å få til et jevnere uttak av fisk. I gjennomsnitt over året er fortsatt MTB-en enten 940 eller 780 tonn, men man får altså en mer markedstilpasset produksjon. nf’s blå ber leserne merke seg ordet «kan». For rullerende MTB behøver slett ikke bety at man velger å holde mye fisk i merdene når tilveksten er lav, og lite fisk når den er høy. De som driver egen foredling vil kanskje planlegge slik. Det sier i alle fall Inge Berg i Nordlaks, en av dem som ivrer mest for dette system et. Andre, som f.eks. Alf-Helge Aarskog og Geir Molvik, frykter det motsatte; at mange oppdrettere vil fylle merdene maksimalt om høsten når tilveksten er størst. Det vil maksimere produksjonen og ventelig inntjeningen. I så fall vil en ordning med rullerende MTB bare gjøre vondt verre. Vi får et enda sterkere sesongpreg på produksjonen og ditto sterkere svingninger i prisene. "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013 17
Page 1 and 2: Norges 100 største sjømatselskape
Page 3: INVESTERER DU ØKONOMISK RIKTIG FOR
Page 6 and 7: Marine Harvest på topp De halser b
Page 8 and 9: Tradisjonsrikt rederi - fremtidsret
Page 10 and 11: lir lønnsomheten i fiskeindustrien
Page 12 and 13: edre markedsadgang for norsk sjøma
Page 14 and 15: Nils Torsvik mener han sa og mente.
Page 18 and 19: Hvem er det som har rett? nf’s bl
Page 20 and 21: • Brev fra leserne • Joda, fisk
Page 22 and 23: 22 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2
Page 24 and 25: EASYICE Ismaskiner Ultra frys og -
Page 26 and 27: 4 skipsverft med 5 dokker WESTCON
Page 28 and 29: lig. Blir det snakket om mange slik
Page 30 and 31: Kjell Arild Lorentsen DET GÅR BRA
Page 36 and 37: Gildeskål Forsknings st. AS 100 %
Page 38 and 39: The Innovator in Seafood Software B
Page 42 and 43: Gigante Havbruk AS er en av de tre
Page 44 and 45: Gildeskål Forskningsstasjon AS job
Page 48 and 49: Norge har mer omsetningsskapende vi
Page 50 and 51: Foto: fi skeri.no/Ø.Knapskog Leden
Page 52 and 53: Den maritime banken Sparebanken Mø
Page 54 and 55: Lisbeth Berg-Hansen har fartet kyst
Page 56 and 57: nalt konkurransedyktig og markedsre
Page 58 and 59: Hjertegod, kortreist, villfanget og
Page 60: lom 11 og 15 meter til 3 ganger far
Page 64 and 65: mer på plass, neppe før i 2015 om
Page 66 and 67:
lager av fryste torskeprodukter, i
Page 68 and 69:
ingen tvil om at kombinasjonen av l
Page 70 and 71:
Et isfritt polhav vil åpne for mye
Page 72 and 73:
Elias Fjellstad. Bryggen anno 1928.
Page 74 and 75:
kjørt kampanje på fersk fisk. I t
Page 76 and 77:
Meny og Ultra har de senere årene
Page 78 and 79:
nelt er det de over 50 som spiser m
Page 80 and 81:
ulike sjømatbedrifter, kvalitetssi
Page 82 and 83:
le stiftet i relativt beskjedne for
Page 84 and 85:
«Havtrans» ble bygget i 1999 og e
Page 86 and 87:
Velkommen til KARMSUND 84 "Norsk Fi
Page 88 and 89:
Lang erfaring som leverandør til b
Page 90 and 91:
tanken. Følgelig er brønnbåter p
Page 92 and 93:
Figur 1: Utviklingen i antall torsk
Page 94 and 95:
etydelig, fra ca. 200 til mer enn 3
Page 96 and 97:
ontrolled ontinuous hilled areful K
Page 98 and 99:
Vi møtes på NorShipping Stand D02
Page 100 and 101:
Steinberget 13, 7900 Rørvik, er en
Page 102 and 103:
Figur 1: Global produksjon av fisk,
Page 104 and 105:
Figur 3: Global oppdrettsproduksjon
Page 106 and 107:
Hvor begynner og slutter egentlig v
Page 108 and 109:
utkast på Sørlandet kan gi oss ny
Page 110 and 111:
ADVOKATFIRMAET STEENSTRUP STORDRANG
Page 112 and 113:
En viktig oppgave for betjeningen i
Page 114 and 115:
SALMA-produktene har vært en stor
Page 116 and 117:
Morten Heide er overhode ikke i tvi
Page 118 and 119:
man får gjort for den summen, men
Page 120 and 121:
118 Annonseregister "Norsk Fiskerin
Page 122:
Returadresse: Norsk Fiskerinæring
show all

Norges 100 største sjømatselskaper. Austevoll Seafood nr. 3.

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?