Norges 100 største sjømatselskaper. Austevoll Seafood nr. 3.

Når forskerne undervurderer bestandene kan kvotene bli satt for lavt.
Men dette er jo ikke fisk som forsvinner, påpeker Lisbeth Berg-Hansen.
Hun vil heller kaller det sparing, og det må hun gjerne gjøre. Men
slik sparing er til liten glede for fiskere som ikke «overlever» år med
unødvendig lave kvoter. (Foto: Jan Erik Wessel)
Når det er sagt er styrking av den forskningsbaserte kunnskapen
helt avgjørende for å løse de forvaltningsmessige utfordringene
som skal legges til rette for at vi skal bli verdens fremste
sjømatnasjon.
Spørsmål 4: Hva kan fiskeri- og kystministeren gjøre for
at estimatene blir bedre?
Et viktig spørsmål. Norge har satset sterkt på marin forskning,
og det investeres årlig om lag 3,2 milliarder kroner i marin
kun nskapsutvikling. I sjømatmeldingen varsler regjeringen at vi
vil satse ytterligere på marin forskning. Vi ønsker kort og godt
et marint kunnskapsløft. Tiltak som blant annet er foreslått,
er å styrke den offentlig finansierte marine forskningen, øke
bidra gene fra næringen, blant annet gjennom et forslag om å
øke avgif ten til næringens forskningsfond (FHF) og styrke det
internasjo nale samarbeidet om marin forskning. Regjeringen
vil også i samarbeid med næringen utarbeide en handlingsplan
for satsing på marin forskning og kompetanse. Vi følger
opp anbefalinger fra den regjeringsoppnevnte strategigruppen
Hav21, som pekte på de store kunnskapsbehovene på det marine
området fremover. Kunnskap om økosystemene er et av de
områdene HAV21 mener bør prioriteres. I tillegg skal det bygges
et nytt isgående forskningsfartøy, og vi skal foreta en gjennomgang
av bruken av forskningsfartøyene.
Når vi tar mål av oss til å bli verdens ledende sjømatnasjon,
skal vi arbeide for at kvaliteten på dataene som inngår i beregningene
blir best mulig. Dette gjelder både fangststatistikk og
toktdata. Det jobbes kontinuerlig med dette både i Fiskeridirektoratet
og Havforskningsinstituttet. Mangler eller feil i fiskeristatistikken
kan forbedres ved å øke kontrollen av fiskeriene og
ved fiskemottakene. Jeg har nettopp hatt et møte med aktørene
i næringen for å drøfte situasjonen ved mottakene. Jeg tror
Havforskning er viktig, men også på dette området må vi sette
kostnadene opp mot nytten, skriver Lisbeth Berg-Hansen. Det er
ikke sikkert at kostnadene ved en forskningsinnsats som gjør at vi
kan telle hver eneste fisk, tilsvarer den nytten vi får av helt eksakte
bestandsanslag. Det har hun naturligvis rett i.
også utviklingen og bruken av elektroniske
rapporteringssystemer vil bidra til å bedre
mange av dataene.
Vår viktigste aktør i arbeidet med kvoteråd
og bestandsestimat er selvsagt Havforskningsinstituttet.
Instituttet gjennomgår
nå sine overordnede overvåkningsplaner.
De arbeider med å utforme bedre toktstrategier
for å sikre at dekningen av de ulike
fiske bestandene blir tilfredsstillende for
bestandsberegningene. Samtidig pågår et
løpende arbeid for å bedre metodene for
å fastslå bestandsutviklingen enkeltvis, og
sammenhengene mellom de ulike bestandene.
Selv om Norge er en betydelig bidragsyter innenfor marin forskning,
er det viktig å huske at det ikke bare er Norge som driver
forskning. Rådene fra ICES baserer seg også på internasjonal
kunnskapsinnhenting og kompetanse fra en rekke land.
Det er ICES som vurderer om kvaliteten på dataene er gode
nok til å gi råd. Dette er tross alt de best tilgjengelige rådene vi
har, og som vi må forholde oss til.
Samlet sett mener jeg tiltakene vi foreslår i sjømatmeldingen
vil styrke havforskningen i årene fremover. Jeg legger til grunn
at dette vil bidra til at forskningen blir mer treffsikker også på
dette området.
Oslo mai 2013
Fiskeri- og kystminister
Lisbeth Berg-Hansen
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013
21