Norges 100 største sjømatselskaper. Austevoll Seafood nr. 3.

More documents

Recommendations

Info

Et isfritt polhav vil åpne for mye bruk og ulike næringsinteress er. Mange land vil delta og det blir behov for klare kjøreregler. I dette arbeidet må Norge spille en sentral rolle. Da må også Norges Fiskarlag kjenne sin besøkelsestid, poengterer Harald Østensjø. inn til Nordpolen. «Search and Rescue»ressursene er særdeles mangelfulle i disse enorme områdene. Det gjelder både med tanke på helikopterberedskap, nødhavn er og redningsbåter. Skal det bli mulig med kommersiell utnyt telse av de nye tilgjengelige havområdene i nord, det være seg for fiskeriaktiviteter, seilingsleder for handelsskip eller petroleumsvirksomhet, står man overfor store utfordringer. Områdene har også relativt få og dårlige kart over holmer, skjær og 68 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013 bunnforhold. Kunnskapene om havstrømmer og isforhold er heller ikke tilfredsstillende. Værtjenesten er også viktig. I Norge har vi en viss erfaring med såkalte «polare lavtrykk». De kommer som sluppet ut av en sekk, fort og brutalt. Mange fiskere har opplevd dem. Ikke alle har kommet seg hjem for å kunne fortelle. «Polare lavtrykk» finnes over havområder både på den nordlige og sørlige halvkule. System ene har vanligvis en horisontal lengdeskala mindre enn 1.000 km, og kan vare fra 6 timer til et par dager. «Polare lavtrykk» er ofte vanskelige å oppdage. De oppstår jo som regel i polare havområder der det er langt mellom observasjonene. Dessuten er de vanligvis for små til å fanges opp av vanlige værmodeller. Ofte oppdager man dem ikke før de kan observeres på satellittbilder, og de utgjør derfor en fare for fiskebåter, skipstrafikk og gass- og oljeplattformer. I den nye informasjonsplattformen
Polare lavtrykk er intense og kortvarige, men kan få fatale konsekvenser og gi store skader for skipstrafikk, gass- og olje plattformer og flytrafikk. De er ofte vanskelige å oppdage og varsle, siden de som regel oppstår i polare havområder der det er langt mellom observasjonene. Gjennom nye metoder for satelittob servasjon kan de nå oppdages og varsles 1-2 dager frem i tid. «BarentsWatch» er det en egen varslingstjeneste for «polare lavtrykk». Den bør alle fiskere i nord være «on-line» på. Det kan redde liv. Vit at det hvert år oppstår mellom 5 og 15 «polare lavtrykk» i havområdene utenfor Nord-Norge. Innimellom kan de bevege seg så langt sør som til Nordsjøen. Iver ut over det forsvarlige Det som kanskje er det aller viktigste sett fra mitt ståsted, er forvaltningen av Polhavet i forhold til olje og fisk. Begge næringer står nemlig på spranget til å sette i gang virksomhet i dette havområdet. Vil det være mulig å etablere fornuftige tiltak for å forhindre skadevirkninger av disse næringene? Jeg refererer blant annet til den norske regjeringens iver etter å finne petro leumsressurser og utvinne dem i Barentshavet, også helt opp mot Jan Mayen. Burde man ikke foretatt noen «konsekvensutredninger» omkring dette før man lyste ut polare områder for leting? Jeg har en ubehagelig følelse av at iveren etter å opprettholde oljeutvinning og arbeidsplasser i nord har gått langt ut over det forsvarlige. Vi snakker om noen av de mest sårbare og viktigste havområdene i hele verden, områder som brødfør svære fiske bestander. Dette miljøet kan man ikke gamble med! Det er med undring jeg registrerer at man i enkelte kretser er mest opptatt av hva slags «trusler» fiskerinæringen kan komme til å representere i Polhavet. Petroleumsnæringen bekymrer visstnok ikke i særlig grad. Kanskje er det nettopp dette som er strate gien til petroleumsnæringen og den norske regjeringen. Man prøver å vri oppmerksomheten bort fra oljeindus- trien og over på de trusler fiskerinæringen representerer for miljøet. Slik kan man kanskje få stoppet utviklingen av fisket i Polhavet, slik at ikke petroleumsnæringen også her skal få problemer i forhold til fiskeriene. Nå skal det i sannhet sies at vi har mange eksempler på at uregulert fiske i sårbare farvann har gått galt. Fiskeri næringen i Norge er seg derfor ansvaret bevisst. Før man går inn i Polhavet for å utvikle et eventuelt fiskeri der, må forvalt ningsplanen være på plass. I det arktiske møtet i USA drøftet man nylig akkurat dette. Rammene for en avtale som regulerer kommersielt fiske i Polhavet, ser nå ut til å kunne komme på plass. En slik avtale har det ikke vært behov for tidligere. Men med den omfattende issmeltingen de senere årene, haster det med internasjonale reguleringer. De siste somrene har opptil 40 prosent av internasjonalt farvann i Arktis blitt isfritt. Regionen der issmeltingen er størst, dvs. nord for Beringstredet mellom Russland og USA, er et område med grunt hav. Det er tilgjengelig ikke bare for norske fiskefartøy, men i enda større grad for fiskebåter fra Sør-Korea, Japan og Kina. Hvor er pionerene? Dessverre vet man lite om fiskeartene i området, bortsett fra at det finnes store forekomster av polartorsk. Disse har det vært fisket på i Barentshavet siden 1970-tallet. Polartorsken er en svært viktig del av økosystemet. Vi vet også at det er store forekomster av tobis eller havsil i Barentshavet. Polartorsk og andre arter som lever i åpent hav eller beveger seg mellom åpent hav og kyststatenes eksklusive økonomiske soner, er svært sårbare overfor havfiskeflåter med stor aksjonsradius fra ikke-arktiske land. I 2012 oppfordret over 2.000 forskere fra hele verden de arktiske landene om å hindre kommersielt fiske i dette området før man vet mer om regionens økologi. I dag har vi ikke kunnskaper nok til å ta fornuftige forvaltningsmessige forholdsregler for å hindre skader på miljøet. Heldigvis har flere av de arktiske landene reagert konstruktivt. USA, Danmark og Canada har uttrykt at de ønsker å forhandle frem en slik avtale. I Russland har tre ulike ekspertpaneler oppfor dret myndighetene til å gå inn for det samme. Norge har ikke flagget noe standpunkt, men deltok altså på møtet i Washington om Polhavets fremtid. Ennå har vi ikke «ville tilstander» i Polha vet. Desto viktigere er det at vi nå setter i gang arbeidet med å forske og finne ut mer om dette havområdet, og om hva som skal til for å utvikle en fornuftig og bærekraftig næringsvirksomhet. Jeg savner et engasjement fra norske fiskere og fangstmenn. Hvor er pionerene — vågehalsene som går foran? Jeg har ved flere anledninger også etterlyst et internasjonalt engasjement fra Norges Fiskarlag. Fiskarlaget er saktens representert i europeis ke fora ved visse anledninger, men ofte for sent til å kunne endre på de prosessene som går. Et møte hvor Polhavets fremtid skal drøftes, burde absolutt vært en arena hvor Norges Fiskarlag, eller i det minste norske fiskeriinteresser, var til stede. Polhavet er ikke et område som i øyeblikket preges av internasjo nalt samarbeid, forvaltningsplaner og reguleringer. Derfor bør norske fiskeriinteresser snarest på banen, Mens isen smelter, og det gjør den raskere og raskere, øker behovet for reguleringer. Jeg håper i det minste at norske myndigheter deltar i utformingen av eventuelle avtaler, og at de tar fiskeriinteressene med på råd. Polartorsken er en viktig del av økosystemet i Polhavet. Særlig russerne har fisket store kvanta av denne fiskearten. "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2013 69
Page 1 and 2:
Norges 100 største sjømatselskape
Page 3:
INVESTERER DU ØKONOMISK RIKTIG FOR
Page 6 and 7:
Marine Harvest på topp De halser b
Page 8 and 9:
Tradisjonsrikt rederi - fremtidsret
Page 10 and 11:
lir lønnsomheten i fiskeindustrien
Page 12 and 13:
edre markedsadgang for norsk sjøma
Page 14 and 15:
Nils Torsvik mener han sa og mente.
Page 16 and 17:
er oppfatningen åpenbart at yrkesu
Page 18 and 19:
Hvem er det som har rett? nf’s bl
Page 20 and 21: • Brev fra leserne • Joda, fisk
Page 22 and 23: 22 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2
Page 24 and 25: EASYICE Ismaskiner Ultra frys og -
Page 26 and 27: 4 skipsverft med 5 dokker WESTCON
Page 28 and 29: lig. Blir det snakket om mange slik
Page 30 and 31: Kjell Arild Lorentsen DET GÅR BRA
Page 36 and 37: Gildeskål Forsknings st. AS 100 %
Page 38 and 39: The Innovator in Seafood Software B
Page 42 and 43: Gigante Havbruk AS er en av de tre
Page 44 and 45: Gildeskål Forskningsstasjon AS job
Page 48 and 49: Norge har mer omsetningsskapende vi
Page 50 and 51: Foto: fi skeri.no/Ø.Knapskog Leden
Page 52 and 53: Den maritime banken Sparebanken Mø
Page 54 and 55: Lisbeth Berg-Hansen har fartet kyst
Page 56 and 57: nalt konkurransedyktig og markedsre
Page 58 and 59: Hjertegod, kortreist, villfanget og
Page 60: lom 11 og 15 meter til 3 ganger far
Page 64 and 65: mer på plass, neppe før i 2015 om
Page 66 and 67: lager av fryste torskeprodukter, i
Page 68 and 69: ingen tvil om at kombinasjonen av l
Page 72 and 73: Elias Fjellstad. Bryggen anno 1928.
Page 74 and 75: kjørt kampanje på fersk fisk. I t
Page 76 and 77: Meny og Ultra har de senere årene
Page 78 and 79: nelt er det de over 50 som spiser m
Page 80 and 81: ulike sjømatbedrifter, kvalitetssi
Page 82 and 83: le stiftet i relativt beskjedne for
Page 84 and 85: «Havtrans» ble bygget i 1999 og e
Page 86 and 87: Velkommen til KARMSUND 84 "Norsk Fi
Page 88 and 89: Lang erfaring som leverandør til b
Page 90 and 91: tanken. Følgelig er brønnbåter p
Page 92 and 93: Figur 1: Utviklingen i antall torsk
Page 94 and 95: etydelig, fra ca. 200 til mer enn 3
Page 96 and 97: ontrolled ontinuous hilled areful K
Page 98 and 99: Vi møtes på NorShipping Stand D02
Page 100 and 101: Steinberget 13, 7900 Rørvik, er en
Page 102 and 103: Figur 1: Global produksjon av fisk,
Page 104 and 105: Figur 3: Global oppdrettsproduksjon
Page 106 and 107: Hvor begynner og slutter egentlig v
Page 108 and 109: utkast på Sørlandet kan gi oss ny
Page 110 and 111: ADVOKATFIRMAET STEENSTRUP STORDRANG
Page 112 and 113: En viktig oppgave for betjeningen i
Page 114 and 115: SALMA-produktene har vært en stor
Page 116 and 117: Morten Heide er overhode ikke i tvi
Page 118 and 119: man får gjort for den summen, men
Page 120 and 121:
118 Annonseregister "Norsk Fiskerin
Page 122:
Returadresse: Norsk Fiskerinæring
show all

Norges 100 største sjømatselskaper. Austevoll Seafood nr. 3.

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?