Norges 100 største sjømatselskaper. Austevoll Seafood nr. 3.
Norges 100 største sjømatselskaper. Austevoll Seafood nr. 3.
Norges 100 største sjømatselskaper. Austevoll Seafood nr. 3.
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Kjell Arild<br />
Lorentsen<br />
DET GÅR BRA TIL SLUTT!<br />
Månedens intervjuobjekt er<br />
optimist av natur. Det er uten<br />
tvil en fin egenskap når man<br />
driver med fiskeoppdrett. Det<br />
startet med østers på Bolga i<br />
1981. Så ble det settefisk og<br />
matfisk av laks, deretter oppdrett<br />
av torsk, kveite og blåskjell.<br />
To ganger har han vært<br />
nesten konkurs, men kommet<br />
tilbake. Han har satset på<br />
sild i Bodø og oppdrettslaks i<br />
Murmansk. Begge deler stjal<br />
mye nattesøvn og kostet et<br />
kompaniskap. I dag er det<br />
Gildeskål For skningsstasjon<br />
AS (Gifas) i Gildeskål kommune,<br />
Salten Aqua-grup pen og<br />
eiendomsselskapet Aspmyra<br />
AS som tar det meste av<br />
oppmerk somheten. Månedens<br />
intervjuobjekt er gründer. Han<br />
har overlatt aksjene til barna,<br />
men holder fortsatt i tømmene.<br />
Gjennom Gigante Havbruk AS<br />
har han eierskap i et konglomerat<br />
av selskaper i Nordland.<br />
De fleste av dem er en eller<br />
annen måte involvert i lakseoppdrett.<br />
I 1988 ble vi kontaktet av<br />
to unge karer fra Bolga på<br />
Helgeland — Johan Bolgård<br />
30 "Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />
og Kjell Lorentsen. De hadde<br />
funnet et smutthull i konsesjonsloven<br />
for oppdrett, nemlig<br />
at den bare gjaldt ut til grunnlinjen.<br />
Nå hadde de planer<br />
om å etablere et gigantisk<br />
op pdrettsanlegg langt til havs,<br />
og lurte på hva vi mente om<br />
ideen. Rent juridisk hadde de<br />
en god sak. I praksis var vi<br />
mer i tvil. Rett nok hadde det<br />
skjedd mye på utstyrsfronten<br />
gjennom 1980-tallet, men oppdrettsanlegg<br />
på åpent hav!<br />
Vi var skeptiske.<br />
Da myndighetene fikk snusen<br />
i planene, fikk fiskeriminister<br />
Bjarne Mørk Eidem det<br />
voldsomt travelt med å endre<br />
loven. Så travelt at Gigante<br />
Havbruk bare såvidt rakk<br />
å bli formelt stiftet og få på<br />
plass noen store plastmerder<br />
utenfor Værøy før smutthul let<br />
ble tettet. Det skjedde 28. april<br />
1988. Så fulgte noen måneder<br />
med krangling og juridiske<br />
spissfindigheter, før Gigante<br />
Havbruk ble tildelt 23 konsesjoner<br />
på til sammen 282.000<br />
kubik kmeter. Med andre ord<br />
en gigant i den aller beste<br />
betydningen av ordet. Men<br />
Gigante måtte drive utenfor<br />
grunnlinjen, og konsesjonsvilkårene<br />
var så kronglete<br />
og ekle at prosjektet strandet<br />
— hvilket det hadde gjort uansett.<br />
På tampen av 1980-tallet<br />
var det teknisk umulig å drive<br />
lakseoppdrett til havs.<br />
Som leserne skjønner fikk<br />
Gigante Havbruk en trang<br />
start. Staten ga med den ene<br />
hånden — tok tilbake med<br />
den andre. Men i dag — 25 år<br />
senere, lever selskapet i beste<br />
velgående. Det gjør også<br />
daglig leder og styreformann<br />
Kjell Lorentsen, eller Kjell<br />
Arild Lorentsen for å være<br />
pinlig korrekt. Mye vann har<br />
rent i havet siden vi møttes<br />
for første gang for å diskutere<br />
konsesjonslovens begrensninger,<br />
også et smertelig brudd<br />
med de to andre stifterne av<br />
Gigante Havbruk — Johan<br />
Bolgård og Sigbjørn Skogsholm.<br />
Det har som nevnt gått i<br />
bølger. To ganger har selskapet<br />
stått med det ene benet<br />
i gravet — tre ganger har<br />
økonomien tillatt måne dens<br />
intervjuobjekt å kjøpe ny bil. I<br />
dag kan vi konstatere at Kjell<br />
Lorentsen står på bunnsolid<br />
økonomisk grunn.<br />
månedens intervju
Change language