Norges 100 største sjømatselskaper. Austevoll Seafood nr. 3.
Norges 100 største sjømatselskaper. Austevoll Seafood nr. 3.
Norges 100 største sjømatselskaper. Austevoll Seafood nr. 3.
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
ingen tvil om at kombinasjonen<br />
av lavere pris og høyere<br />
kostnad begrenser effekten av<br />
større kvote på lønnsom heten.<br />
Hvor godt man i neste runde<br />
klarer å skille torsken ut fra<br />
hvitfiskmarkedet, er et åpent og<br />
ikke uvesentlig spørsmål.<br />
Vil bygge marked nå<br />
Morten Jensen i Norway <strong>Seafood</strong>s<br />
vet verken hva kvote, pris<br />
eller torskens status blir om ett<br />
år, men han er ikke i tvil om hva<br />
som bør gjøres.<br />
— Vi må kjempe for å få<br />
prisene i butikk ned, slik at vi får<br />
etterspørselen opp. Vi begynner<br />
å se økning i etterspørselen,<br />
men er usikre på om prisene<br />
holder seg. Det er lett å sette<br />
prisen ned, men vanskelig å<br />
sette opp.<br />
— Klarer man også å<br />
bygge nye markeder i en<br />
periode med lavere pris?<br />
— Vi forsøker både å utvide<br />
kategorien torsk og å bruke de<br />
lave prisene til å få flere kunder<br />
og nye markeder. Men når<br />
torskekvo ten er blitt en million<br />
tonn, kan vi ikke lenger oppfatte<br />
torsk som et veldig spesielt produkt.<br />
Det kan fremdeles være<br />
et produkt med høy kvalitet og<br />
masse verdier. Dermed kan<br />
konsumentene gjøres oppmerksom<br />
på at de kan få et høykvalitetsprodukt<br />
til en relativt gunstig<br />
pris. Det var jo det som var<br />
suksessen med oppdrettslaksen.<br />
Men skal vi følge laksen,<br />
trenger torskenæringen også<br />
stabil tilgjengelighet. Salt- og<br />
klippfisknæringen har vært<br />
66 "Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />
Det hvitfisknæringen til syvende<br />
og sist må håpe på er at perioder<br />
med høye kvoter og lave<br />
torskepriser bidrar til å utvide<br />
markedene for torsk. Kort sagt at<br />
det kommer mer torsk på verdens<br />
spisebord. Det vil betale seg når<br />
kvotene går ned igjen. (Foto:<br />
Scandinavian Stockphoto)<br />
bygget rundt sesongene. Skal<br />
vi ut på markeder som ikke har<br />
tradisjon for å spise saltfisk og<br />
klippfisk, vil det etterspørres<br />
med stabile leveranser til supermarkedene<br />
og restaurantene.<br />
Dermed er vi inne på fiskeripolitikken<br />
og hva slags flåte som<br />
kan tilby dette.<br />
— Hva skjer med prisen i<br />
markedene dersom kvoten<br />
går ned til neste år?<br />
— Ikke la oss glemme at<br />
det er mange andre fiskeslag<br />
i markedet. Tilbudet av Alaska<br />
pollock og stillehavstorsk vil<br />
virke inn. Men vi får håpe at<br />
høye kvoter og gunstige priser<br />
har vært med på å åpne nye<br />
markeder, som også vil være<br />
der når prisen må opp igjen.<br />
Det er selvfølgelig en link mellom<br />
prisene på torskeproduktene i<br />
dagligvarebutikkenes frysedisker<br />
og den prisen fiskerne oppnår<br />
på førstehånd. Men linken er<br />
ikke like tett som for rund, fersk<br />
torsk, og har ofte betydelig<br />
tidsforskyvning.<br />
Da vil prisen også gå mer opp<br />
enn den ville ha gjort uten<br />
disse nye markedene. Kan vi<br />
tilpasse torskeproduktene våre<br />
for hjemme konsum i Asia, ser<br />
det lyst ut, sier Jensen, som<br />
i disse dager jobber mot nye<br />
kunder både i USA, Canada og<br />
Asia. Likevel vil han aller helst<br />
ha unnvært de kraftige bølgebevegelsene<br />
i torsketil gang og<br />
råstoffpris.<br />
Europa-krise<br />
en faktor<br />
Morten Hermansen forventer<br />
verken store opp- eller nedganger<br />
i neste års fangster.<br />
— Signalene er vel at kvoten<br />
blir omtrent den samme. Så får<br />
vi håpe at inneværende år med<br />
lave priser på ferdigvarer kan<br />
bidra til å bygge markeder som<br />
til neste år vil ta større volum.<br />
Men det blir fremdeles press og<br />
vedvarende lave priser siden<br />
det er utrolig mye torsk i omløp.<br />
— Hva om det blir ned-<br />
gang i kvote neste år? Blir<br />
det da en reversering av<br />
utviklingen på priser og i<br />
markeder i år?<br />
— Jeg tror i hvert fall at<br />
en nedgang i kvoten vil være<br />
positivt for prisutviklingen. Det<br />
vil minke på presset. Ti prosent<br />
nedgang blir <strong>100</strong>.000 færre<br />
tonn med fisk ut i markedet. Det<br />
burde hjelpe.<br />
— Men vil markedet klare<br />
å snu igjen dersom prisen<br />
faktisk er skrudd ned?<br />
— Ikke på kort sikt. Men det<br />
har også å gjøre med økonomien<br />
i landene vi selger til. De<br />
viktigste markedene i Europa<br />
for salt fisk og klippfisk er i økonomisk<br />
meget dårlig forfatning.<br />
Både Portugal og Spania sliter<br />
med høy arbeidsledighet og en<br />
kraftig reduksjon i kjøpekraften<br />
blant folk. Veksten i Brasil har<br />
også stagnert.<br />
— Hva om man hadde<br />
holdt kvoten nede i 2013?<br />
— Min klare oppfatning er at<br />
man burde holde litt igjen når<br />
bestanden øker, og ha litt mer is<br />
i magen når signalene går den<br />
andre veien. Mindre svingninger<br />
hjelper helt klart til å stabili sere<br />
markedene. Men AS Norge skal<br />
fiske; det er fiskeripolitikken her<br />
i landet. Industriens lodd er å ta<br />
hånd om fangsten fiskerne får<br />
på land, avslutter Hermansen<br />
lakonisk.<br />
Mye tyder på at den økonomiske veksten i Brasil er i ferd med å flate<br />
ut. Det er ikke godt nytt for torskesektoren i Norge. Pr. april i år har vi<br />
eksportert <strong>3.</strong><strong>100</strong> tonn klippfisk av torsk til Brasil, omtrent nøyaktig det<br />
samme som på tilsvarende tidspunkt i fjor. Men snittprisen har falt fra<br />
58 til 43 kroner, eller med litt over 25 prosent. (Foto: Therese Tande)
Change language