Norges 100 største sjømatselskaper. Austevoll Seafood nr. 3.
Norges 100 største sjømatselskaper. Austevoll Seafood nr. 3.
Norges 100 største sjømatselskaper. Austevoll Seafood nr. 3.
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Figur 1: Utviklingen i antall torsketrålere fra<br />
2000 til 2010.<br />
Figur 2: Leveranser fra norske torsketrålere fra 2006<br />
til 2010 i tusen tonn.<br />
Figur 3: Driftsinntekt pr. torsketråler fra 2003 til 2010.<br />
Figur 4: Utvikling i hvitfiskpris, industriarbeiderlønn<br />
og olje pris fra 2000 til 2011. 2000=1.<br />
90 "Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />
Produktiviteten pr. fartøy er<br />
mer enn tredoblet siden 2000.<br />
En torsketråler fisker mer enn<br />
6.500 tonn torsk, sei og hyse<br />
pr. år. Historiske høye kvoter<br />
og refordelinger har bidratt<br />
sterkt, men strukturordningene<br />
har bidratt enda mer.<br />
Ifølge Fiskeridirektoratet<br />
var det i 2000 102 fartøy med<br />
torske trålkonsesjon. Rundt 80<br />
av disse hadde sin hovedinntektskilde<br />
fra torsketrålkonsesjoner.<br />
I dag består flåten<br />
av ca. 35 fartøy. Se figur 1.<br />
Omtrent 60 av disse har mer<br />
enn to kvotefaktorer, mens 20<br />
er fullstrukturert med nærmere<br />
tre kvotefaktorer. I praksis er<br />
struktureringen i torsketrål<br />
over for denne gang, inntil<br />
myn dighetene bestemmer seg<br />
for å øke kvotetaket.<br />
Et tydelig tegn på at struktureringen<br />
er over kan vi lese i<br />
fiskeripressen. 25. august i fjor<br />
skrev «FiskeribladetFiskaren»<br />
at det bygges 59 fiskefartøyer<br />
for ni milliarder kroner. Ti av<br />
disse er nye torsketrålere. Den<br />
første er allerede i fiske, og<br />
innen 2014 skal resten være<br />
levert. Historien viser at det<br />
ikke ble bygget en eneste ny<br />
tråler mellom 2003 og 2012.<br />
Rederiene prioriterte å investere<br />
i kvoterettigheter. Dette<br />
skjedde selv om lønnsomheten<br />
i første del av perioden var<br />
presset. Fra 2005 til 2010 var<br />
gjennomsnittlig driftsmargin<br />
11 prosent. Sammen med god<br />
tilgjengelighet på fisk og gode<br />
prognoser fra havforskerne,<br />
begynte planleggingen av<br />
nybygg for alvor på slutten av<br />
forrige tiår. Resultatet ser vi<br />
i dag. Nesten 30 prosent av<br />
flåten forn yer seg i løpet av<br />
to år.<br />
Nesten bare frys<br />
Med ett unntak blir alle de nye<br />
fartøyene frysetrålere. Tre blir<br />
kombifartøy med mulighet<br />
for leveranser av fersk fisk.<br />
Trenden, som vi observerer<br />
både på land og til havs, er<br />
at filetfabrik kenes tid er forbi.<br />
Bare ett av de nye fartøyene<br />
er planlagt med filetfabrikk. Nå<br />
kan man lure på om noen av<br />
rederiene revurderer denne<br />
strategien i en tid med fulle<br />
fryselagre langs hele kysten.<br />
Analyser av lønnsomheten i<br />
trålerflåten i 2010 viser i alle<br />
fall liten eller ingen prispremie<br />
på leveranser fra fabrikktrålere<br />
i forhold til frysetrålere.<br />
Forklaringene vi får fra aktører<br />
i næringen er sammensatte.<br />
Det som oftest trekkes frem<br />
er fleksi biliteten i anvendelsen<br />
av sløyd og hodekappet fisk.<br />
Markedsmu lighetene er større<br />
enn om man begrenser seg<br />
til å selge fiske filet. Et annet<br />
moment som trekkes frem er<br />
utfordringen med å skaffe et<br />
stabilt og tilstrekkelig mannskap<br />
til fabrikktrålerne.<br />
Figuren under viser ho-<br />
Trålflåten har drevet med brukbar lønnsomhet de senere årene, noe<br />
som også har kommet mannskapet til gode. Men gode mannskapslotter<br />
må også til om flåten skal holde på mannskapet. Her er vi ombord i<br />
«Hermes», som i fjor fisket for 92 millioner kroner.
Change language