Miljøstatistikk 1978: Naturressurser og forurensninger - SSB

110
Regionale forskjeller i vannkvalitet
For å undersøke regionale forskjeller i vannkvalitet i sjøer son er lite berørt av forurensinger
og reguleringer er det i forbindelse med prosjektet "Sur nedbørs virkning på skog og fisk"
(SNSF-prosjektet) opprettet et nett av målestasjoner over hele landet.
Utvalget av sjøene ble foretatt på folgende mate: Hele landarealet i Norge ble inndelt i et
Figur
3.13 rutenett på 50 x 50 km. Innenfor rutene ble en rute på 10 x 10 km tilfeldig trukket ut, se figur
3.13. Innenfor disse rutene ble det så valgt ut noen få innsjøer som hver hadde et areal på
omkring 0,25-1,0 km 2 og som var mest mulig uberørt av forurensinger, reguleringer og andre kunstige
påvirkninger. I disse sjøene er en rekke fysiske/kjemiskeparametre undersøkt. Vi har tatt med et
Tabell utvalg av måleresultatene i tabell 3.15. Prøvene som ligger til grunn or tabellen er hentet fra 0,5
3.15
meters dyp i mars 1975. Stedene som er med i dette utvalget, er avmerket på figur 3.13.
Figur
3.14
I tillegg til disse undersøkelser har prosjektet "Sur nedbørs virkning på skog og fisk"
(SNSF-prosjektet) bl.a. foretatt regionale snøundersøkelser. Finur 3.14 viser resultat av pH-
analysene fra undersøkelsen i 1975.
Vannkvalitet i fjorder og kystfarvann
Siden 1936 har en rekke rutefartøyer mellom Oslo og Bergen og mellom Bergen og Kirkenes vært
utstyrt med sjøtermografer som registrerer temperaturen i overflatelaget kontinuerlig. På 25 bestemte
Figur lokaliteter i skipsrutene blir det tatt vannprøver og et kontrolltermometer blir avlest. Hver stasjon
3 . 15 -
blir observert ca. 2 ganger i uken. Figurene 3.15 og 3.16 viser resultater fra temperatur- og saltholdighetsobservasjonene
på 5 av
3. 16
målestasjonene.
Forurensing
Forurensing av en vannforekomst inntreffer når de fysiske, kjemiske eller biologiske egenskaper
blir forandret i uønsket retning. En vurdering av eventuelle forurensende virkninger av en
emisjon krever derfor kjennskap til de naturlige tilførsler og prosesser i vannforekomsten i tillegg
til kjennskap til størrelsen og sammensetninger av emisjonen.
Organismesamfunnet i vann består av primærprodusenter (planter), konsumenter (dyr) og nedbrytere
(f.eks. bakterier og sopp). Nedbryterne utfører en mineralisering av dødt organisk materiale og
sorger derved for at plantene får tilgang på næringsstoffer. Næringsstoffene går således i sirkulasjon
gjennom primærprodusenter, konsumenter og nedbrytere. Sollyset sorger for energien som drivEr
systemet. Organismene i uberørte vannforekomster vil i regelen være nøye tilpasset sitt miljø, så som
fysiske, fysikalske og kjemiske faktorer, og forholdet til de øvrige organismer. Artsrikdommen er som
regel stor og mangfoldet av organismer antas å være årsaken til at stabiliteten (forholdet mellom
planter, dyr og nedbrytere) i naturlige organismesamfunn er relativt stor. Hvis enkelte organismer i
kortere eller lengre tid får ugunstige livsbetingelser, vil andre orgalismer overta deres funksjcn.
Det er imidlertid ikke alle steder at artsrikdommen er stor i naturlige økosystemer. Geocrafiske
og klimatiske forhold kan medvirke til å begrense mangfoldet av organismer. Dette vil være tilfelle
i norske vannforekomster, spesielt i fjellområdene. Slike systemer vil være særlig følsomme for
påvirkninger, fordi de enkelte artene lever i et hardt miljø, og fordi systemet ikke har den motstandskraft
som et rikt artsutvalg gir.
I naturen vil et økosystem i vann aldri være lukket. Innsjøer vil som regel ha kontinuerlig
tilførsel og utførsel av vann som inneholder planter og dyr og uorganiske og organiske stoffer i opplost
og partikulær form. Denne transporten av materiale gjennom et åpent økosystem er enda mer utpreget
i elver og bekker. Derfor vil det som regel være nødvendig å trekke forhold i hele nedborfeltet
med i vurderingen av vannforekomstene.