Miljøstatistikk 1978: Naturressurser og forurensninger - SSB

Tabell 1.2 (forts.). Areal, folkemengde m.v. Utvalgte land Area, population etc. Selected
countries
Prod. Arlig
Daglig
av
forbruk
Folkewngde forbruk pr.
Areal 1975
el. Person- av
Folke- pr. lon 1975 innbygger
energi biler avismengde
Land
pr. pr. 100
papir
i mill.
innb. innb. pr.
Av dette 1975 Dyr- 100 Pro-
Land- - 100 1975 innb.,
I alt
ket kalo- tein,
Dyr- Natur- areal kWh
kg
Skog areal rier gram
ket eng 1975 1975
1 000 km 2
Argentina . 2 777 346 1 437 607 25,4 9 73 12 81) 34 107 7
41)
Brasil 3 512 366 1 700 5 100 107,1 13 293 7
62 3
Chile 757 58 117 207 10,3 14 177 9 2 28 78 4
Peru
1)
1 285 32 271 738 15,6 12 476 5 2 24 62 5
Uruguay 178 19 136 6 3,1 17 164 . . 5 1) 31 99 5
India 3 280 1 672 126 674 598,1 182 358 1 0 20 48 0
Irak 435 53 40 15 11,1 26 210 3 11) 24 60 0
Iran
1)
1 648 165 110 180 33,0 20 200 5 2 24 56 1
Japan 372 58 4 250 111,0 298 1 991 43 16 28 86 20
Kina 9 597 1 290 2 132 1 518 838,8 87 650 .. • • 23 64 1
Pakistan 804 195 50 28 70,3 87 361 1 .. 21 58 0
Syria 185 55 86 4 7,4 40 134 2 1 26 66 0
Tyrkia .. . 781 283 276 202 39,2 50 139 4 1 1) 28 76 2
Austral-
Sambandet . 7 687 459 4 550 1 377 13,5 2 29 55 37 33 99 38
New Zealand 269 3 135 68 3,1 11 366 65 38 36 109 34
1) 1974. 1) 1974.
38
Figur
1.11
Figur
1.12-
1.14
Forbruk av fossilt brensel (kull og olje) er den viktigste kilden for utslipp av svoveldioksyd.
Økningen i forbruket av fossilt brensel har vært særlig sterk etter 1950. Dette har bl.a. gitt
seg utslag i økte avsetninger av svovel over storre deler av Europa.
Utslippet og nedfallet av svovelforbindelser i Europa illustrerer at forurensinger ofte har en
utbredelse over landegrensene. Figurene viser bl.a. at tørravsetningen (d.v.s. avsetningen utenom
nedbør) av svoveldioksyd langt overstiger våtavsetningen nær de største utslippsområdene. I det sørlige
Norge derimot, hvor utslippene er forholdsvis små, er våtavsetningene om lag tre ganger så store
som tørravsetningene. Dette har sammenheng med at de nedborførende luftmassene som når Sør-Norge,
ofte har passert områder med store utslipp.
Både figuren over utslipp og figurene over nedfall bygger på en del forutsetninger og anslag
som det er gjort nærmere rede for i kildene. Luftkvaliteten i Norge er nomere drøftet i kapittel 2.
Særlig i Kyststrøk er det en del tilførsel av sulfat gjennom nedbøren som stammer fra sjøsalter.
I figur 1.14 er det korrigert for sulfat som stammer fra naturen selv. Figuren viser derfor
bare sulfat som stammer fra menneskelig virksomhet.