Tabell 6.15. Oppfisket kvantum etter grupper av fiskeslag. Fersk vekt Quantity of fish landed by groups of species offish. Landed fresh weight 201 Grupper av fiskeslag Groups of species 1961 1964 1967 1970 1973 1974 1975 1976x 1977x of f-,:sh 1 000 tonn 1 000 tons Samlet fangst Total catc1! 1 322,4 1 414,0 3 036,9 2 707,2 2 720,2 2 397,9 2 305,5 3 183,2 3 187,1 Al, laks, sjøaure Eel, salmon, sea trou- 1,8 2,3 2,3 2,2 2,3 1,9 1,9 1,5 1,5 Kveite, blåkveite, flyndre m.v. Halibut, Greenland halibut, plaice etc. 13,9 17,0 18,2 16,5 15,3 9,0 5,7 7,0 5,1 Torsk med biprodukter Cod, including byproducts 259,3 169,2 222,1 327,6 236,5 244,1 244,3 290,9 317,0 Torskeartet fisk' ) Othe: codfish 1) 146,8 215,3 209,1 185,7 227,5 224,9 182,1 192,6 179,9 Sild, brisling Herr ,ng, sprat 554,7 746,3 1 228,4 299,4 163,2 96,0 202,3 150,6 54,3 Lodde, øyepål, kolmule m.v. 2 ) Cape hin, Norway pout, blue whiting etc. 2 ) 238,7 115,2 419,2 1 535,6 1 677,4 1 470,9 1 367,0 2 262,1 2 380,5 Makrell, pir Mackerel, young mackerel . 15,0 51,4 868,6 278,9 339,1 287,8 243,4 212,1 182,0 Krabbe, hummer, sjøkreps, reke Crab, lobs er, Norway lobster, deep water prat)) 15,1 15,4 11,4 10,9 15,2 18,7 21,4 27,7 29,0 Annet Other 77,1 81,9 57,6 50,4 43,7 44,6 37,4 38,7 37,7 Prosent av 1976-nivå Percentage of 1976 level Samlet fangst 42 44 95 85 86 75 72 100 100 Al, laks, sjøaure 120 153 152 148 153 130 129 100 104 Kveite, flyndre m.v. 199 244 261 237 219 129 81 100 74 Torsk 89 58 76 113 81 84 84 100 109 Torskeartet fisk 1) 76 112 109 96 118 117 95 100 93 Sild, brisling 368 496 816 199 108 64 134 100 36 Lodde, oyepål m.v. 2) 11 5 19 68 74 65 60 100 105 Makrell, pir 7 24 410 132 160 136 115 100 86 Krabbe, hummer, reke 54 56 41 39 55 67 77 100 104 Annet 199 212 149 130 113 115 97 100 97 1) Brosme, hyse, sei, lange, blålange, lysing, hvitting <strong>og</strong> andre biprodukter av de samme fiskeslag. 2) Lodde, tobis, oyepål, kolmule, polartorsk, sardinella, hestmakrell. 1) Cod, haddock, pollack, saithe, Zing, blueling, hake, whiting and other byproducts of the same species. 2) Capelin, sandeel, Norway pout, blue whiting, polar cod, sardinella, horse mackerel. K i 1 d e: Fiskeridirektoratet: NOS Fiskeristatistikk. Source: The Directorate of Fisheries: NOS Fishery Statistics.
202 Figur 6.13. Bestand <strong>og</strong> dodelighet av makrell. Beregnede tall. 1964-1976 Stock and mortality of mackerel. Estimated figures. 1964-1976 Mill. tonn 3 Bestand Stock Naturlig Natural Fangst Fishing Dødelighet Mortality Million tons 3 2 .2 1 1 0 Kilde : Havforskningsinstituttet (1977). Source: The Institute of Marine Research (1977). Figur Havforskningsinstituttet (1977) har <strong>og</strong>så beregnet total bestand <strong>og</strong> gytebestand for den 6.14 norsk-arktiske torskestammen. Beregningene gjelder bestanden av fisk 3 år <strong>og</strong> eldre, mens gytebestanden omfatter halvparten av 7-åringene <strong>og</strong> all eldre fisk. Norges andel av samlet fangst på denne stammen har utgjort rundt 40 prosent. Omtrent 70-80 prosent av norsk torskefangst fiskes på denne stammen. Tabell Laks- <strong>og</strong> sjoaurestatistikken bygger på oppgaver fra laksestyrene i laksedistriktene. 6.16 Laksestyrenes oppgaver er basert på rapporter fra fiskere <strong>og</strong> grunneiere. Disse har rapportplikt, fordi de skal betale lakseskatt på fangsten. En må anta at statistikken gir . noe for små tall fordi den bare omfatter registrert fangst. Det er likevel ingen grunn til å tro at dette i nevneverdig grad forandrer forholdet mellom tallene fra år til år. Tallene på samlet fangst <strong>og</strong> sjofiske avviker i tabell 6.16 fra tidligere publiserte tall. Årsaken er at det for sjøfiske måtte brukes en revidert tallserie for å få fordelt fangsten på fylker. Fangster tatt utenfor fiskerigrensen, er ikke med i oppgavene over sjofiske <strong>og</strong> samlet fangst. Gjennomsnittstallene skjuler til dels betydelige variasjoner i fangsten fra år til år. Således varierte fangsten i perioden 1970-1976 mellom 1 251 tonn <strong>og</strong> 1 806 tonn. Fra perioden 1900-1909 <strong>og</strong> til <strong>og</strong> med 1960-1969 har sjofiskets andel av samlet fangst okt fra 79 prosent til vel 85 prosent. I perioden 1970-1976 er derimot sjøfiskets andel redusert til vel 74 prosent av samlet fangst.
- Page 2:
STATISTISKE ANALYSER NR. 37 MILJ Ø
- Page 5 and 6:
PREFACE The Central Bureau of Stati
- Page 7 and 8:
CONTENTS Page Index of figures 18 I
- Page 9 and 10:
8 2. LUFT (forts.) Side Radioaktivt
- Page 11 and 12:
1 0 5. PLANTELIV (forts.) Side Jord
- Page 13 and 14:
12 11. STØY Side Opplevd støy 11.
- Page 15 and 16:
14 Myr 4. AREAL (forts.) Side 4.5.
- Page 17 and 18:
16 Fossilt brensel 8. BERGGRUNN OG
- Page 19 and 20:
18 INDEX OF FIGURES 1. BACKGROUND P
- Page 21 and 22:
20 Pollution 3. WATER (cont.) Page
- Page 23 and 24:
22 7. FOOD 7.1. Domestic produced f
- Page 25 and 26:
24 3. WATER Page 3.1. Normal annual
- Page 27 and 28:
26 Livestock and reindeer 6. ANIMAL
- Page 29 and 30:
28 Oil discharge 10. EMISSIONS AND
- Page 31 and 32:
30 1. BAKGRUNN For å vurdere dagen
- Page 33 and 34:
32 FIGUR 1.3. BEFOLKNINGENS GEOGRAF
- Page 35 and 36:
• 34 Tabell 1. 1. Areal, folkemen
- Page 37 and 38:
36 Figur 1.9. Motorkjoretøyer. 193
- Page 39 and 40:
Tabell 1.2 (forts.). Areal, folkeme
- Page 41 and 42:
40 Figur 1.13. Beregnet ton avsetni
- Page 43 and 44:
42 2. LUFT Den blandingen av gasser
- Page 45 and 46:
44 Figur 2.2. Normaltemperatur i ja
- Page 47 and 48:
46 Figur 2.4. Normaltemperatur i ju
- Page 49 and 50:
43 Tabell 2.1. Lufttemperatur. Utva
- Page 51 and 52:
Tabell 2.1 (forts.). Lufttemperatur
- Page 53 and 54:
52 Tabell 2.3 (forts.). Tallet på
- Page 55 and 56:
54 Kvaliteten på registreringene a
- Page 57 and 58:
56 Tabell 2.5 (forts.). Nedbor. Utv
- Page 59 and 60:
58 Figur 2.6. Årlig nedbor. Normal
- Page 61 and 62:
, A 60 Figur 2.7. Hyppigheten av ul
- Page 63 and 64:
62 Figur 2.9. Andelen av personer s
- Page 65 and 66:
64 Tabell 2.7. Konsentrasjon av svo
- Page 67 and 68:
Kommune Målested Områdetype 0806
- Page 69 and 70:
68 Tabell 2.7 (forts.). Konsentrasj
- Page 71 and 72:
70 Tabell 2.8. Konsentrasjon av sve
- Page 73 and 74:
72 Tabell 2.8 (forts.). Konsentrasj
- Page 75 and 76:
74 Tabell 2.10. KO, sentrasjon av s
- Page 77 and 78:
76 Tabell 2.10 Figur 2.11 Figur 2.1
- Page 79 and 80:
78 Figur 2.12. Middelkonsentrasjone
- Page 81 and 82:
80 Figur 2.15. Radioaktive nedfalls
- Page 83 and 84:
82 LITTERATUR Brække, F.H. (Red) (
- Page 85 and 86:
84 Figur 3.1. Normal årlig vannbal
- Page 87 and 88:
86 Tabell 3.3. Vannforing ved utval
- Page 89 and 90:
88 Figur 3.3. Månedsmidler for van
- Page 91 and 92:
, , 90 Breer Tabell I Norge er det
- Page 93 and 94:
92 Tabell 3.5. Utvalgte store innsj
- Page 95 and 96:
94 Figur 3.6. Grunnvannstand. 1975-
- Page 97 and 98:
96 Fjorder Mange norske fjorder har
- Page 99 and 100:
98 Tabell 3.10. Vannstandsobservasj
- Page 101 and 102:
100 Figur 3.8. Stromforholdene lang
- Page 103 and 104:
102 Tabell 3.11. Fysisk/kjemisk van
- Page 105 and 106:
Tabell 3.12. Gjennomsnittlig temper
- Page 107 and 108:
Innsjø Lake 4,3 Middel 66- 11,4 6,
- Page 109 and 110:
108 Tabell 3.14. Fysisk/kjemisk van
- Page 111 and 112:
110 Regionale forskjeller i vannkva
- Page 113 and 114:
112 Tabell 3.15. Regionale undersø
- Page 115 and 116:
114 Figur 3.14. pH-verdier i sno. M
- Page 117 and 118:
116 Figur 3.16. Saltholdighet i ove
- Page 119:
118 Figur 3.18. Områder der surt v
- Page 125 and 126:
124 Figur 3.24. Utbredelse av alger
- Page 127 and 128:
126 4. AREAL Landets areal gir grun
- Page 129 and 130:
Figur 4.1. Høyde over havet Height
- Page 131 and 132:
130 Arealenes egnethet til ulike fo
- Page 133 and 134:
132 Tabell 4.4. Produktivt skogarea
- Page 135 and 136:
134 Lie (1974) har anslått at om l
- Page 137 and 138:
136 Uspesifisert areal. Differensen
- Page 139 and 140:
Figur 4.3. Jordbruksareal pr. innby
- Page 141 and 142:
1 40 Figur 4.4. Hovedgrupper av are
- Page 143 and 144:
142 Tabell 4.11 Figur 4.5 Tabellen
- Page 145 and 146:
1 44 Figur 4.6. Endring i jordbruks
- Page 147 and 148:
146 Tabell 4.13 forteller ikke om a
- Page 149 and 150:
118 Arealer til boligbygg har siden
- Page 151 and 152: 150 Figur 4.10. Nasjonalparker i No
- Page 153 and 154: 152 5. PLANTELIV De fleste planter
- Page 155 and 156: • ▪ ▪ • 154 Tabell 5.2. Bru
- Page 157 and 158: 156 Figur 5.1. Dyrket areal og avli
- Page 159 and 160: 1 58 Figur 5.5. Bruk av jordbruksar
- Page 161 and 162: 160 Figur 5.8. Eng til slått og ku
- Page 163 and 164: 162 Tabell Statistikken over forbru
- Page 165 and 166: 164 Naturlig vegetasjon Sammensetni
- Page 167 and 168: Figur 5.12. Utbredelsen av edellauv
- Page 169 and 170: 168 Figur 5.13. Produktivt skogarea
- Page 171 and 172: 170 Figur 5.14. Skogavvirkning 1921
- Page 173 and 174: el& , %P 1 72 Figur 5.15. Skogavvir
- Page 175 and 176: 174 Figur fylkene på figur 5.16 vi
- Page 177 and 178: 176 Nord-Trøndelag og Østlandsfyl
- Page 179 and 180: 178 6. DYRELIV Dyrelivet omfatter e
- Page 181 and 182: 180 Figur 6.1. Storfe og kyr. 1946-
- Page 183 and 184: 1 82 Figur 6.4. Svin pr. 1 000 deka
- Page 185 and 186: 184 Tabell 6.3. Storvilt- og beverj
- Page 187 and 188: 1 86 Figur 6.6. Felt elg og villrei
- Page 189 and 190: Tabell 6.4. Felt elg. Gjennomsnitt
- Page 191 and 192: 190 Tabell 6.8. Felt småvilt. Bere
- Page 193 and 194: 192 Figur 6.9 Tabell 6.9- 6.11 I al
- Page 195 and 196: • Tabell 6.11. Felt gaupe. Tiårs
- Page 197 and 198: 196 Rovfugl Tabell 6.13 Bruk av sku
- Page 199 and 200: 198 Tabell 6.14. Totalt oppfisket k
- Page 201: 200 Figur 6.12. Utbytte av sjøfisk
- Page 205 and 206: 204 Figur 6.14. Bestand og gytebest
- Page 207 and 208: 206 Figur 7.1. Norskproduserte matv
- Page 209 and 210: 208 Figur 7.2. Sammensetningen av m
- Page 211 and 212: Tabell 7.2 (forts.). Tilgang og for
- Page 213 and 214: 212 Figur 7.3. Årlig forbruk pr. i
- Page 215 and 216: 214 Tabell 8.1. De mest utbredte be
- Page 217: 216 Tabell 8.2. Reserver av de vikt
- Page 223 and 224: Tabell 8.4. Utvinning av industrimi
- Page 225 and 226: 224 Figur 8.4. Utvinnbare petroleum
- Page 227 and 228: 226 Figur 8.5. Tilstedeværendel) o
- Page 229 and 230: 228 Tabell 9.1. Energivarebalanse.
- Page 231 and 232: Tabell 9.2. Netto sluttforbruk av e
- Page 233 and 234: 232 Tabell 9.3. Energibalanse'' . 1
- Page 235 and 236: 234 Tabell 9.5. Totalt energiforbru
- Page 237 and 238: ' 236 Tabell 9.8. Salg av enkelte p
- Page 239 and 240: 238 Vannkraft og elektrisitet Figur
- Page 241 and 242: 240 Figur 9.4. Nyttbar og utbygd va
- Page 243: 242 Tabell 9.12. Reguleringsmagasin
- Page 246 and 247: 1 245 Figur 9.6. Forbruk av elektri
- Page 248 and 249: 247 10. EMISJON OG GJENVINNING Med
- Page 250 and 251: 249 Tabell 10.2. Emisjon til luft f
- Page 252 and 253:
251 Tabell 10.4 (forts.). Vannforbr
- Page 254 and 255:
253 EMissions to water from mining
- Page 256 and 257:
255 Tabell 10.6. Emisjon til vann f
- Page 258 and 259:
- 257 Public waste water treatment
- Page 260 and 261:
259 Tabell 10.9. Emisjon fra bergve
- Page 262 and 263:
Tabell 10.12. Fast avfall fra bergv
- Page 265 and 266:
264 Tabell 10.16. Sammensetning av
- Page 267 and 268:
266 Tabell 10.17. Sammensetning av
- Page 269 and 270:
268 Tabell A/S Vinmonopolet har ikk
- Page 271 and 272:
270 LITTERATUR Arbeidsgruppe ved No
- Page 273 and 274:
272 Figur 11.1. Andelen av husholdn
- Page 275 and 276:
274 Maling av støy Lydens nivå, f
- Page 277 and 278:
9 7 6 Figur 11.6. Personer utsatt f
- Page 279 and 280:
278 Tabell 11.1. Folketall 1970 omk
- Page 281 and 282:
280 Tabell 11.2 (forts.). Personer
- Page 283 and 284:
282 Figur 12.2. Omkomne ved skred.
- Page 285 and 286:
284 Tabell 12.2. Naturskader. Skade
- Page 287 and 288:
286 Viltskader Tabell Enkelte viTtl
- Page 289 and 290:
288 Skog- og utmarksbranner Tabell
- Page 291 and 292:
290 Chapter 4 on Area. In addition
- Page 293 and 294:
292 I serien Norges offisielle stat
- Page 295 and 296:
294 Rekke A Offsettrykk 1978 (forts
- Page 297:
296 Utvalgte publikasjoner i serien