Miljøstatistikk 1978: Naturressurser og forurensninger - SSB

131
Dybden av jordmassen er vesentlig for å vurdere muligheten for skogproduksjon eller
dyrking. Fra 1954 er det blitt gjennomfort registreringer av skogsjorda i samband med Landsskor.akseringens
feltarbeid. Noen resultater av disse registreringene er sammenfattet i
tabell 4.3. Tallene i tabellene bygger på registreringer i perioden 1955 til 1964, og det kan Tabell
4.3
ha skjedd en viss endret vurdering av arealene for særlig innmark, hagemark m.v. og lavproduktiv
fastmark. I gruppen innmark, hagemark m.v. er også bebygd areal regnet inn, slik at
denne gruppen ikke er sammenliknbar med begrepet "jordbruksareal" i tabell 4.9.
Tabell 4.3. Landareal under grensen for produktiv barskog. Produktivt skogareal etter jorddybde.
Taksert fylke. Prosent Land area below the productive forest line.
Area of productive forest by soil depth. Selected county. Per cent
Produktivt skogareal Lavproduktiv Innmed
jorddybde fastmark mark,
My
Area of productive Low productive - 5 hage -
udyrket mark,
I alt forest with soil depth lend
Bog,
Større enn
County Total
Mindre
m.v.
Ikke non-
70 cm enn Tresatt
Culti-
20-70 cm tresatt culti-
More 20 cm With
vated
20-70 cm Without vated
than Less than trees
area
trees
70 cm 20 cm etc.
I alt for 11 fylker
Tota7. for 11 counties .. 100 32,6 20,7 6,9 8,9 4,0 11,3 15,6
Østfold 100 21,1 21,0 17,0 5,8 2,2 4,3 28,6
Akershus 100 27,1 25,4 11,9 0,9 0,2 4,9 29,6
Hedmark 100 56,7 12,9 2,0 4,5 0,4 13,7 10,7
Oppland 100 42,0 17,2 2,3 4,1 0,7 9,5 24,2
Buskerud 100 28,9 29,7 11,1 8,5 0,6 7,6 13,6
Vestfold 100 17,3 25,5 11,5 4,7 1,4 1,4 38,2
Telemark 100 29,6 24,9 10,5 15,0 3,9 6,7 9,4
Aust-Agder 100 13,0 33,1 17,3 15,4 5,6 8,5 71
Vest-Agder 100 8,0 28,6 11,9 15,3 17,0 9, 4 9,8
Sør-Trøndelag 100 16,7 19,4 4,1 12,1 14,9 16,8 16,0
Nord-Trøndelag 100 24,1 19,5 3,4 20,9 14,5 6,3 11,3
K i 1 d e: Source: Lag (1967).
Tabellen omfatter bare 11 fylker, og de lavproduktive arealene er relativt mye storre i
de delene av landet som ikke er undersøkt.
Jorddybden er beregnet bare i produktiv skog, men en kan regne at dyrket mark og myr
vanligvis har jorddybde over 70 cm og at det aller meste av den lavproduktive fastmarka er
bart berg eller har jorddybde under 20 cm.
Jord som er grunnere enn normalt, har nedsatt produksjonsevne. En har beregnet at i de
produktive skogområdene har jord med dybde 20-70 cm bare om lag 75 prosent av produksjonsevnen
til jord med dybde over 70 cm (Lag, 1967). Tilsvarende har jord med dybde mindre enn 20 cm
bare omtrent 50 prosent av produksjonsevnen til jord med dybde over 70 cm.
Podsol er den mest utbredte gruppen av naturlig jordsmonn både i barskogen og i
bjørkeskogen på fjellet og i Nord-Norge. Ordet, som opprinnelig er et russisk dialektuttrykk,
skal ha betydd askelignende jord. Karakteristisk for podsol er da også et grått utvasket lag
av varierende tykkelse under et humussjikt,dvs.det organiske laget. Det grå sjiktet kalles
også bleikjordsjiktet. Fra bleikjordsjiktet er det vasket ut stoffer som delvis er felt ut i
laget under. Noen ganger er dette jernrikt og har en rustrod farge, andre ganger er det mere
grått eller svart. Produksjonsevnen til podsol er anslått til normalt å være omtrent 60 prosent
av brunjordas produksjonsevne, men podsol med tykt bleikjordslag har lavere produksjonsevne.
Brunjord er den andre viktige jordsmonntypen på fastmark i Norge. Den finnes særlig i
hellende terreng, i liten høyde over havet og der det er gunstige bergarter som grunnlag.
Vegetasjonen i brunjordstraktene er som regel frodig og artsrik. I brunjord er humus blandet
sammen med mineraljord slik at humusinnholdet avtar nedover i profilen uten klare sjikt.
Tabell
4.4