Miljøstatistikk 1978: Naturressurser og forurensninger - SSB

132
Tabell 4.4. Produktivt skogareal under barskoggrensen,etter jordsmonntype. Taksert fylke
Productive forest area by type of soil. Selected county
Fylke
County
Jordsmonntype
Type of soil
Overgang
Taksert Produktivt
podsolfl
år skogareal
Year Productive
brunjord Brunjord
Sumpjord
apprai-
I alt
forest
Podsol Podzol-
Brown Swamp
sed areal)
Total Podzol brown
earth
soil
earth
transition
1 000 dekar 1
Prosent Per cent
1 000 decared
I alt for 10 fylker
Total for 10 counties 43 296 100 80,3 12,1 2,2 5,4
Østfold 1957 2 289 100- 67,7 23,2 3,2 5,9
Akershus 1957 3 226 100 70,0 22,4 2,3 5,3
Hedmark 1958-59 12 255 100 85,9 5,5 1,0 7,6
Oppland 1962-63 6 083 100 84,2 10,7 1,5 3,6
Buskerud 1963-64 5 253 100 p3,3 9,9 2,1 4,7
Vestfold 1961 1 272 100 55,6 39,0 1,7 3,7
Aust-Agder 1955 3 217 100 85,6 6,9 3,6 3,9
Vest-Agder 1955 1 820 100 80,4 12,8 4,3 2,5
Sør-Trøndelag 1956 2 813 100 74,4 17,4 4,0 4,2
Nord-Trøndelag 1960 5 067 100 77,7 13,8 2,8 5,7
1) Landsskogtakseringens tall.
1) Ficures from the National Forest Survey.
Kilde: Source: Lag (1970).
Sumpjord eller organisk jord kalles jordsmonn dannet ved opphopning av planterester.
Denne opphopningen skjer når lufttilgangen er liten f.eks. ved at jorda blir mettet av vann.
Profilen har vanligvis et torvaktighumussjikt somer minst 30 cm tykt. Mineraljorda under er som
regel lite påvirket av jordsmonndannelsen. En regner at sumpjord i skog har omtrent 50 prosent
av produksjonsevnen til brunjord, men dette varierer bl.a. med næringsinnholdet, høyde over
havet og beliggenhet mot nord.
I Sør-Norge finner en som regel ikke fullt utviklet jordsmonn høyere enn 1 200 - 1 400
meter over havet. Denne grensen er lavere nær kysten og i nord. Jordsmonnutviklingen i disse
høyder hemmes bl.a. fordi forvitringen av mineralmaterialet går langsomt, og fordi det tilføres
lite crganiske materiale fra vegetasjonen.
I kulturjorda er jordsmonnets opprinnelige egenskaper endret. De øverste lagene er
blandet og næringstilgang og fuktighetsforhold er endret ved gjødsling og grøfting.
Myr
Tabell
4.5
Arealet av myr er beregnet til ca. 15 prosent av landarealet under skoggrensen.
Ubehandlet er myrarealene oftest lite økonomisk produktive, men de kan brukes til skogreising og
dyrking eller som strøtorv og brenntorv. Samtidig er myrene viktige fordi de virker vannregJlerende
og er livsmiljø (biotop) for dyr og for spesielle planter.
For at et område skal defineres som myr må det organiske jordlaget være minst 30 cm i
ugroftet og 20 cm i groftet tilstand. Myr er betegnelse på arealet, mens den avleirede organiske
massen i myra betegnes som torv.
Myr blir ut fra hvordan den er dannet delt i tre hovedgrupper:
1) Topogene myrer eller såkalte gjengroingsmyrer er dannet i forsenkninger i terrenget
der det er rikelig med vann.
2) Soligene myrer oppstår ved tilsig ay vann fra undergrunnen og/eller omgivelsene.
3) Ombrogene myrer er dannet på grunnlag av nedborvannet. De ombrogene myrene vil
ofte ha en hvelvet overflate og de vil ha en nøysom vegetasjon. Vegetasjonen pa de
to første typene avhenger av næringstilgangen fra omgivelsene.