Miljøstatistikk 1978: Naturressurser og forurensninger - SSB

260
Den råoljen som produseres i Nordsjøen, inneholder ca. 0,87 prosent vann. Dette vannet blir
renset, og utskilt olje returneres til produksjonen, mens det rensede vannet slippes ut i sjøen. Analyser
av dette avløpsvannet har vist en hydrokarbonkonsentrasjon på 70-190 ppm. Dette innebærer at
for hvert tonn produsert råolje representerer disse utslippene mellom 0,6 og 1,7 gram.
Inntil oktober 1975, da rorledningen til Teesside ble åpnet, ble råoljen fraktet med tankskip.
Det ble registrert 29 tilfellerav oljesol i forbindelse med lastingen. I perioden ble det i alt lastet
ca. 8 mill. tonn olje.
Den 22. april 1977 skjedde en ukontrollert utblåsing av olje og gass i en oljebrønn på pro- TP
duksjonsplattformen Bravo på Ekofiskfeltet i Nordsjøen. Utblåsingen ble stanset og brønnen brakt
under kontroll den 30. april 1977. Det er anslått at ca. 22 500 tonn olje og ca. 12,7 millioner
normalkubikkmeter gass strømmet ut.
Det antas at folgende oljemengder er sluppet ut i den norske del av Nordsjøen i forbindelse
med produksjon av olje i perioden 1971-1977:
Fra produksjonsprosessen (1971-1977)
25-75 tonn
Tap ved lasting (februar 1973 - oktober 1975) ca. 280
Utblåsing, Bravoplattformen 22.-30. april 1977 ca. 22 500
Emisjonen fra produksjonsprosessen er anslått på grunnlag av opplysninger fra Phillips
Petroleum til Statens forurensningstilsyn, mens oppgavene over utslipp i forbindelse med lasting,
og utslippsmengdene ved Bravo-utblåsingen er anslått av Oljedirektoratet.
Emisjon til jord og renovasjon
Den største emisjonen ti ll jord kommer fra virksomheter innenfor bergverk og industri, kommunalt
avfall, jordbruk (plantevernmidler), skogbruk (bark) og fra transport (stew og andre resultater
av vegslitasje).
Tabell Tabell 10.12 viser hvordan fast avfall fra bergverk og industri ble disponert i 1971. Data-
10.12
grunnlaget er her det samme som for tabell 10.2. Om lag 85 prosent av avfallet kommer fra bergvErk,
hovedsakelig i form av gråberg.
Tabell Tabell 10.13 viser de totale mengder av fast avfall og slam som ble mottatt til behandling
10.13
av kommunene. Mengdene kan variere mye fra kommune til kommune som følge bl.a. av variasjoner i
folketall, næringsstruktur, spredt eller konsentrert bosetting, renovasjonsordning osv. Tallene er
beregnet av Byrået på grunnlag av resultatene fra en sporreskjemaundersokelse til kommunene utfort
av SINTEF (Selskapet for industriell og teknisk forskning) for Utvalg for fast avfall - NTNF.
Tabell 10.14 viser gjennomsnittlige slam- og avfallsmengder i forskjellige kommunetyper.
Tallene for 1972 er hentet fra SINTEF's spørreskjemaundersokelse mens tallene for 1975 er hentet fra
Kommunalteknisk hovedstatistikk 1975, som er utgitt av Norske Kommuners Sentralforbund. Det går fram
av tabellen at mengden av fast avfall pr. person har økt i perioden 1972-1975 i landbrukskommuner,
sentrale, blandede landbruks- og industrikommuner og mindre sentrale industrikommuner.
Tabell Svarprosenten ved undersøkelsene er gjengitt i tabell 10.14 og avfallstall for de kommuner
10.14
som ikke besvarte spørreskjemaet er beregnet på grunnlag av disse kommunenes folketall, kommunetype
og gjennomsnittlige utgifter til renovasjon. En redegjørelse for kommunetypeinndelingen er gitt i
artikkel nr. 67 fra Statistisk Sentralbyrå. Svarprosenten var lav både for registreringene i 1972
og i 1975 og tallene kan derfor inneholde en relativt stor usikkerhet.
Tabell Tabellene 10.15-10.17 og figur 10.1 er hentetfra en sorteringsundersøkelse av husholdnings-
10.15-
1 0.17 avfall i noen norske kommuner i 1974. Undersøkelsen omfattet 3 297 husstander og 9 266 husholdninger.
Figur En gjentakelse av undersøkelsen i andre kommuner i 1974 gav noenlunde samme resultat som undersøkelsen
10.1
i 1973.