Miljøstatistikk 1978: Naturressurser og forurensninger - SSB

271
11. STIR
Støy som forurensningsproblem
Det finnes lite tallmateriale som direkte kan belyse utviklingen av stoyproblemet, men det er
grunn til å tro at særlig den økende bruken av tekniske hjelpemidler har fort til at flere mennesker
blir utsatt for lydformer og lydnivåer som må karakteriseres som støy. Den sterke økningen i biltrafikken
må antas å være en vesentlig kilde til okt støy, men også støy fra flytrafikk og fra faste
kilder innen industri- og anleggsvirksomhet berører mange mennesker. Konsentrasjonen av befolkningen
i tettbygde strok (se kap. 1) forer også til at flere mennesker oppholder seg i støybelastede miljøer.
Støy er utstråling av energi, og har dermed i utgangspunktet visse likhetstrekk med utstråling
av varme og radioaktivitet, selv om virkningene er andre. Stew har imidlertid det til felles med
andre forurensende utslipp at den oppstår som et biprodukt av aktiviteter i samfunnet og slippes ut og
påvirker fellesgodene (stillhet, luft bl.a.).
Virkningene av støy på menneskers helse og trivsel avhenger av individuelle og situasjonsbestemte
forhold. Kunnskapene om virkningene av ulike støyformer og stoynivder er foreløpig mangelfulle,
selv om en er i stand til å fastlegge visse grenseverdier for direkte helseskadelig støy.
Støy har visse særtrekk i forhold til andre typer forurensende utslipp:
- Stray begrenses til støykildens nære omgivelserog vil alltid være et lokalt avgrenset
problem.
- Støy akkumuleres ikke i naturen. Den slutter når stukildens aktivitet opphører.
Virkningene kan imidlertid være langsiktige når f.eks. dyrelivet i et område er
endret p.g.a. støy.
Opplevd støy
Stew blir ofte definert som uønsket lyd. Følelsen av støy som problem kan dermed avhenge av
personlige oppfatninger og forhold i situasjonen. Et lydnivå på 110 dB i et danselokale eller på en
motorcrossbane oppfattes gjerne ikke som noe negativt av de som frivillig er til stede. En annen sak
er at lydnivået likevel kan fore til skade på bl.a. hørselsorganer.
Figur 11.1 er basert på opplysninger fra Boforholdsundersokelsen 1973 der husholdningene ble
spurt om hvilke støykilder som eventuelt var plagsomme i boligen. Støy fra trafikk er oppgitt som
viktigste enkeltkilde for plagsom støy og dette er sannsynligvis vesentlig støy fra biltrafikk.
De 11 prosentene av husholdningene som var plaget av trafikkstøy, stemmer relativt bra med de
beregninger som er gjort i en rapport om støybelastning i Norge (Rimberg mfl. (1975)). I rapporten
antydes det at om lag 370 000 mennesker er "mye forstyrret" av vegtrafikkstøy.
Støyproblemet varierer mellom ulike typer av områder. I figur 11.2 er det vist hvor stor
andel som var "sterkt plaget" og "noe plaget" i ulike typer av bostedsstrøk. Tallene er hentet fra
Levekårsundersøkelsen 1973. Ikke uventet er andelen størst i Oslo, fulgt av andre storre tettsteder.
Scm nevnt er stoyproblemet ofte sterkt lokalt avgrenset og det vil også variere innen de
enkelte tettsteder. Figur 11.3 viser hvor stor andel av personer i ulike hustyper som følte seg
plaget av støy. Hele 58 prosent av de som bodde i forretningsbygg o.l. var plaget av støy. Denne
hustypen ligger ofte sentralt i tettsteder og langs veger og gater. Relativt mange i blokker og
høyhus var også plaget av støy, mens de som bodde i våningshus på gårder og i eneboliger var gunstigst
stilt.
Figur 11.4 som også bygger på data fra Levekårsundersøkelsen 1973, viser at 38 prosent av
lønnstakerne føler seg plaget av støy på arbeidsplassen. Denne andelen varierer naturlig nok sterkt
mellom ulike yrkesgrupper.
Figur
11.1
Figur
11.2
Figur
11.3
Figur
11.4