Miljøstatistikk 1978: Naturressurser og forurensninger - SSB

133
Tabell 4.5. Myrareal under barskoggrensen (Landsskogtakseringen 1919-1930), og undersøkt
myrareal pr. 31/12 1970. Fylke Bog area below theconiferous forest line and
investigated bog area per 31 December 1970. County
Fylke
Coun;y
Myrareal under
barskoggrensen
Bog area below
the forest line
Andel av
landareal
I alt
Total
Proportion
of total
land area
I alt
Total
km2 pst. p.c. km2 km2
Undersøkt myrareal
Investigated bog area
Av dette dyrkbart
Of which arable
I alt Total
pst.
P.C.
D3
2) og bedre
or better
Hele landeti ) The whole country l) 21 129 15 1 574,0 1 082,5 68,8 301,7 19,2
Østfpld 170 4 22,1 16,3 73,8 2,5 11,3
Akershus og Oslo 284 6 21,6 9,6 44,3 4,0 18,5
Hedmark 2 916 16 347,2 225,2 64,9 42,3 12,2
Oppland 1 442 12 55,2 34,9 63,2 9,4 17,0
Buskerud 724 9 2,4 2,0 85,1 0,6 25,5
Vestfold3) 53 2 .. .. ..
Telemark 3 ) 733 8 .. ..
Aust-Agder 3 ) 596 11 .. .. ..
Vest-Agder 3 ) 396 9 .. .. .. .. ..
Rogaland 227 4 5,5 3,2 57,8 1,9 34,8
Hordaland 408 5 30,2 17,0 56,2 10,9 36,2
Sogn og Fjordane 928 11 35,0 9,8 27,9 2,3 6,7
More og Romsdal 1 442 17 285,0 168,0 58,9 87,3 30,6
Sør-Trøndelag 2 346 23 96,1 72,6 75,5 23,3 24,2
Nord-Trøndelag 2 783 24 79,0 68,4 86,6 5,8 7,3
Nordland 1 767 16 525,2 431,4 82,1 100,1 19,0
Troms 1 288 14 24,9 15,5 62,2 8,6 34,5
Finnmark 2 626 19 44,6 8,6 19,3 2,7 6,1
1) Samlet myrareal over barskoggrensen er av Det norske myrselskap anslått til 9 000 km 2 ,
2) Med hensyn til dyrkingsverd for jordbruksproduksjon deles myrene i 5 klasser. D1: Meget
gode dyrkingsmyrer, D2: Gode dyrkingsmyrer, D3: Noenlunde gode dyrkingsmyrer, 04: Mindre
gode dyrkingsmyrer og D5: Dårlige dyrkingsmyrer. 3) Myrundersøkelser er ikke foretatt.
1) Total bog area above the forest line has been estimated as 9 000 kri7 2 . 2) Di:Very good,
D2:Good, D3:Fairly good, D 4 :Less good, D 5 :Poor, arable bogs. 3) The bogs have not been
investigated.
Kilder: Sources: Loddesol (1948). Hovde (1971).
km2
pst.
p.c.
Myrarealet under skoggrensen i Norge er anslått på grunnlag av Landsskogtakseringen. Tabell
4.5
Takseringene tabellen bygger på er utfort i perioden 1919-30, og seinererevisjonstakseringer
har bl.a. kommet fram til et myrareal som er ca. 25 prosent lavere for Østlandet og Agder.
Dette skyldes særlig at de seineretakseringene omfatter bare arealer opp til barskoggrensen mot
tidligere skoggrensen. Det er også skjonnsmessige skillermellom produktiv skog og myr som kan
påvirke tallene. Dessuten er det en viss usikkerhet ved at tallene er basert på utvalgsundersøkelser.
Det norske myrselskap har undersøkt en del av landets myrarealer for å finne ut hva de
enkelte myrer egner seg best til. Det er szerlig lagt vekt på å undersøke egnethet for dyrking
og torvteknisk utnytting. De faktorer som det da er tatt hensyn til er bl.a. dybde- og undergrunnsforhold,
dreneringsforhold, struktur, omdannelsesgrad, innhold av aske, kalk og plantenæringsstoffer
og de klimatiske forhold. Det er ikke direkte tatt hensyn til faktorer som
påvirker muligheten for dyrking på et bestemt tidspunkt, f.eks. tilgjengelighet og priser på
lancbruksprodukter.
I gjennomsnitt er 19 prosent av de undersøkte myrene gitt karakteristikken noenlunde
god eller bedre som dyrkingsmyr. Myrselskapet har beregnet at noe over 1 million av de 1,6
millioner dekar som er undersøkt er dyrkbart på en eller annen mate. Undersøkt myrareal
utgjør i flere fylker en liten andel av samlet myrareal under barskoggrensen, og andel dyrkbar
myr i tabellen vil derfor i en del fylker være lite representativ for alt myrarealet under
skoggrensen i fylket. Synet på hva som er dyrkingsmyr vil ellers kunne endres med bl.a. nye
forsøksresultater og driftsmidler.