Miljøstatistikk 1978: Naturressurser og forurensninger - SSB

151
Nasjonalparker (naturvernloven §§ 3 og 4) er større urørte eller i det vesentlig Figur
urørte eller egenartede eller vakre naturområder lagt ut på statens grunn. I nasjonalparkene 410
skal naturmiljøet vernes og landskapet med planter, dyreliv og natur- og kulturminner skal
vernes mot utbygging, anlegg, forurensinger og andre inngrep.
Naturreservater (naturvernloven §§ 8-10) er områder som har urørt, eller tilnærmet
urort natur eller utgjør en spesiell naturtype og som har særskilt vitenskapelig eller
pedagogisk betydning. Området kan totalfredes eller fredes for bestemte formal som skogreservat,
myrreservat, fuglereservat eller liknende.
Landskapsvernområder (naturvernloven §§ 5-7) er arealer som er lagt ut for å bevare
egenartet eller vakkert natur- eller kulturlandskap. I slike områder må det ikke iverksettes
tiltak som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter.
Naturminner (naturvernloven 11 og 12) er fredede geologiske, botaniske og zoologiske
forekomster som har vitenskapelig eller historisk interesse eller som er særpregede. Også
arealene omkring forekomsten kan fredes sammen med den som naturminne når det anses nødvendig
for 1 verne den. Bestemmelsene gjelder også for fosser og andre deler av vassdrag.
Viltvoksende plantearter eller plantesamfunn som er sjeldne eller står i fare for å
forsvinne,kan fredes i hele landet eller i bestemte områder (naturvernloven § 13). Dyrearter og
dyresamfunn som er sjeldne eller står i fare for å forsvinne,kan også fredes i hele landet
eller i bestemte omrader (naturvernloven § 14).
Tabell 4.16 viser antall områder eller forekomster som er fredet etter § 13 eller
14 i naturvernloven.
LITTERATUR
Det norske myrselskap (1974). Årsmelding og regnskap for 1974. Oslo.
Flakne, K. og Heggelund, S. (1975): Arealbruken i norske tettsteder. En kartlegging av 21
tettsteders arealbruk i 1974. Oppdragsrapport for Miljøverndepartementet. Oslo.
Hovde, O. (1971): Det norske myrselskaps myrinventeringer 1934-1970. Meddelelser fra Det
norske myrselskap nr. 2, 1971. Oslo.
Lie, O. (1974): Økonomisk utnyttelse av myrer i Norge. Meddelelser fra Det norske myrselskap
nr. 3, 1974. Oslo.
Loddesol, Aa. (1948): Myrene i neringslivets tjeneste. Oslo.
Låg, J. (1965): Jordsmonnet som vi lever av. Oslo.
Lag, J. (1967): Registrering av jorddybde i skogene i Norge. Meddelelser fra Det Norske
Skogforsoksvesen nr. 84, Bind XXII, 1967, s. 681-688.
Låg, J. (1970): Registrering av hovedtyper av jordsmonn i skogene i Norge. Jordundersokelsens
særtrykk nr. 157, 1970.
Osland, O. (1974): Tettstedenes arealforbruk 1960-1970. Upubl. hovedfagsoppgave i geografi.
Geografisk institutt, Universitetet i Bergen.
Ressursutvalget (1971): Innstilling nr. 2 Oslo/Kristiansand 1971.
Samset, I. (1970): "Skogterrenget i Norge" i Taksering av Norges skoger. Landsskogtakseringen
50 dr. Oslo.
Samset, I. (1975): Skogterrengets tilgjengelighet og terrengforholdenes innflytelse på skogtilstanden
i Norge. Meddelelser fra Norsk institutt for skogforskning nr. 31, 1975. As.