Miljøstatistikk 1978: Naturressurser og forurensninger - SSB
Miljøstatistikk 1978: Naturressurser og forurensninger - SSB
Miljøstatistikk 1978: Naturressurser og forurensninger - SSB
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
165<br />
Forekomstene av gran i indre fjordstrøk på Vestlandet er antakelig resultater av at<br />
granfro har blåst over fjellet på skaren. Gran er et ungt treslag i Norge. Den begynte -Forst<br />
a ekspandere for 2 500 år siden, selv om den innvandret til landet 2 500 år tidligere. Ekspansjonen<br />
satte inn etter at l's1 irnaetvar Mitt slik at sk<strong>og</strong>en ikke kunne vokse i høyfjellet. Om det<br />
er klimatiske forhold på Vestlandet som har hindret en større spredning av gran i denne landsdeler,<br />
er det ikke full enighet om. Men selv om grana skulle ha nådd sin klimatiske vestgrense<br />
ved raturlig foryngelse, trives granplantene godt <strong>og</strong>så utenfor den antatte klimagrensen på<br />
Vestlandet. Store deler av det midtre <strong>og</strong> indre Vestland gir derfor gode muligheter for reising<br />
av gransk<strong>og</strong>.<br />
I forhold til furu krever gran større tilgang på mineralstoffer <strong>og</strong> høyere markfuktighet.<br />
Rene furusk<strong>og</strong>er forekommer på tørre, magre sandmoer, grunn bunnmorene <strong>og</strong> i næringsfattige<br />
myronråder. Gran dominerer på næringsrike <strong>og</strong> fuktige arealer. Under gunstige økol<strong>og</strong>iske forhold<br />
konkurrerer gran ut andre treslag, <strong>og</strong> har på relativt kort tid fått en stor utbredelse.<br />
Aktivt sk<strong>og</strong>kulturarbeid framskynder denne prosessen. På grunnlag av oppgavene i tabell 5.8 er<br />
gran beregnet til å omfatte 55 prosent av all kubikkmasse i produktiv sk<strong>og</strong>, mens furu utgjør<br />
30 prosent <strong>og</strong> lauvtrær 15 prosent.<br />
Også i edellauvtrebeltet inntar gran <strong>og</strong> furu en dominerende plass i sk<strong>og</strong>samfunnet. Beltet<br />
har fått sitt navn fordi det her finnes forekomster av varmekjære edellauvtrær som alm, ask,<br />
bok, sommereik, vintereik, hassel, lind, lønn <strong>og</strong> svartor. Edellauvtrærne opptrer sjelden i egne<br />
sk<strong>og</strong>bestander, oftest finnes de i blandingssk<strong>og</strong> med bartrær eller annen lauvsk<strong>og</strong>. Utbredelseskartene<br />
viser de områder hvor det finnes eksemplar av de enkelte treslag i vill eller forvillet<br />
tilstand. Kartene sier ikke noe om omfanget av utbredelsen <strong>og</strong> avstanden mellom forekomstene.<br />
Enkelte edellauvtrær opptrer svært spredt innen utbredelsesområdene. Utbredelsen av edellauvtrærre<br />
er sterkt kulturpåvirket.<br />
Lauvsk<strong>og</strong> av mer nordisk type finnes spredt over hele det sk<strong>og</strong>bevokste arealet i Norge. Tabell<br />
5 .6<br />
I la‘landet regnes vanlig bjørk, hengebjørk, osp, r<strong>og</strong>n, hegg, selje <strong>og</strong> gråor til den mer nordiske<br />
lauvsk<strong>og</strong>stypen. De sommergrønne lauvtrærne av nordisk type, med unntak av hengebjørk, skiller<br />
seg fra edellauvtrærne ved lavere varmekrav i vekstsesongen, <strong>og</strong> de er vanlige over hele landet.<br />
Bortsett fra de mest kontinentale deler av Sør-Norge utgjøres sk<strong>og</strong>grensen mot snaufjellet<br />
av lauvsk<strong>og</strong>. Fjellbjørk er det dominerende treslaget, derav navnet bjørkebeltet eller fjellbjørkesk<strong>og</strong>en.<br />
Men <strong>og</strong>så de andre treslagene som regnes til den nordiske lauvsk<strong>og</strong>typen, er hardfore<br />
<strong>og</strong> finnes i bjørkebeltet. I lavere deler av bjørkebeltet kan grdor være sk<strong>og</strong>dannende. De<br />
andre treslagene utgjør sjelden egne sk<strong>og</strong>bestander.<br />
Figur<br />
5.12<br />
Tabell<br />
5.6<br />
Sk<strong>og</strong>bruk<br />
Økonomisk har barsk<strong>og</strong>en størst betydning. Edellauvtrærne <strong>og</strong> fjellbjørkesk<strong>og</strong>en hadde<br />
tidligere relativt stor økonomisk betydning. Edellauvtrærne hadde størst betydning som råmate-<br />
Hale blant annet til skipsbygging. Enkelte treslag ble nyttet til forlysting av lauv. Fjellbjor
Change language