Miljøstatistikk 1978: Naturressurser og forurensninger - SSB

126
4. AREAL
Landets areal gir grunnlag for biologisk produksjon, for teknisk utnytting til
boliger, veger osv. og for fritidsaktiviteter. Areal er derfor en viktig og sammensatt
ressurs som ofte er utsatt for kryssende interesser.
Areal kan som ressurs klassifiseres ut fra flere synsvinkler. Det fysisk gitte areal
av f,eks. fastland eller areal over 200 meter, kan betraktes som en varig ressurs. Dersom en
ser på areal som produksjonsgrunnlag, kan det også klassifiseres sammen med de betingetfornybare
ressursene, fordi enkelte typer arealbruk gjor fornyelse til tidligere bruk umulig.
Dyrkede arealer som blir utbygd, kan f.eks. vanskelig føres tilbake til landbruksproduksjon.
Det er en rekke forhold og kvaliteter ved arealene som må trekkes inn for å vurdere
nåværende tilstand og mulig utnytting. Den fysiske sammensetningen i form av vann, fastland,
øyer, høyde over havet og terrengets helning er et nødvendig utgangspunkt. Kvalitative
egenskaper som geofysiske forhold og jordsmonnetsbonitet er videre viktige for bl.a. studier
av mulig landbruksproduksjon. Den nåværende bruk av arealene og de administrative og
juridiske forhold ved arealene begrenser også de framtidige disponeringer.
Foreløpig mangler en i Norge en systematisk klassifisering av arealene, og en mangler
også vesentlige data. De tall som finnes for areal og arealbruk) bygger delvis på ulike
klassifiseringsprinsipper og registreringsmetoder og knytter seg til ulike tidspunkt.
Tabellene i dette kapitlet inneholder noen opplysninger om den fysiske sammensetningen
av arealene, noen tall for jordsmonn, og en oversikt over hovedgrupper av arealbruk. Flere data
om det fysiske grunnlaget er gitt i kapitlene om vann og berggrunn og løsmasser, og mer
spesifiserte data for landbruksarealene finnes i kapitlet om planteliv.
Samlet areal. Fysiske forhold
Tabell Hele landets areal omfatter det sammenhengende fastlandet og øyer i saltvann medregnet
4.1
Jan Mayen og Svalbard. Ferskvann på fastland og øyer er også regnet med i areal i alt.
Tallene i tabell 4.1 er avrundet. Summasjon av tallserien i tabellen vil derfor ikke alltid
gi det oppgitte tallet for summen.
Om lag 7 prosent av Norges hovedland er øyer i saltvann fordelt på nærmere 57 000
øyer. Arealet av øyer i ferskvann er beregnet til 317 km 2 spredt på ca. 27 000 øyer.
De nærliggende havområdene fungerer som en del av landets arealer i samband med
transport, fiske, mineralutvinning og som mottaker av avfall, men det er selvsagt et problem
å avgrense disse.
Målingene av Norges arealer utføres av Norges geografiske oppmåling på de nyeste
tilgjengelige topografisk kart i målestokk 1 : 50 000 eller 1 : 100 000.
Høyde over havet er et av de forhold som begrenser mulighetene for bruk av arealene.
Figur Nærmere 40 prosent av landets samlede areal ligger over 600 meter over havet. Brukbarheten til
4.1
f.eks. landbruksproduksjon varierer imidlertid sterkt med de klimatiske forhold. Barskoggrensen
og 4.2
kan derfor være en bedre indikator på muligheten for landbruksproduksjon enn hoyden over havet.
Barskoggrensen en definert som den grensen der barskogen på grunn av vekstfaktorer ikke lenger
kan gi en produksjon som dekker kravet til produktiv skog. Bartrærne vil da normalt vokse så
spredt at de ikke danner skogbestand.
mot kysten.
Barskoggrensen er høyest i de sentrale delene av Sør-Norge og synker nordover og utover
Tabell Tabell 4.9 viser at hele 49 prosent av landarealet ligger over skoggrensen, og at
4.9
arealet over skoggrensen dekker opptil 70 prosent i de nordlige fylkene. Skoggrensen går grovt
sagt i overkant av bjørkebeltet der trærne kan vokse så tett at det får karakter av skog.
Skoggrensen når i alminnelighet høyere enn barskoggrensen.
I tillegg til areal over skoggrensen har Ressursutvalget(1971)anslått at 37 600 km 2
eller ca. 12 prosent av landarealet under skoggrensen er bart fjell og annet areal med meget
dårlig naturlig grunnlag for plantevekst.