Miljøstatistikk 1978: Naturressurser og forurensninger - SSB

130
Arealenes egnethet til ulike formal er også bestemt av terrengets jamnhet og helning.
Jamnheten går på de mindre overflateformene, mens helningen måler skråningen av overflaten.
Tabell Det er ikke laget noen oversikt som dekker hele landet, men Skogforsoksvesenet har i samar-
4.2
beid med Landsskogtakseringen laget en oversikt for skogsområdene i 12 fylker som til sammen
omfatter 80 prosent av det produktive skogarealet (Samset, 1975). Denne oversikten viser
bl.a. at 77 prosent av det produktive skogarealet er jamt terreng uten særlig vanskeligheter
for skogsdrift. Den viser også at 57 prosent av det produktive skogsterrenget har en
helning på under 1 : 5. Tallene er beregnet på grunnlag av utvalgte prøveflater og gjelder
for produktiv skog i de områdene som er med i Landsskogtakseringen.
Arealer som brukes til jordbruk er for det meste relativt jamne og har liten helning.
Arealer over skoggrensen består dels av store vidder, dels av sterkt kuppert terreng.
Oppgavene over strandlinje i tabell 4.1 gjelder strandlinje mellom havet og fastlandet
og øyer i saltvann. Lengden av strandlinjen i innsjøer er også viktig for å urdere
mulighetene for rekreasjonsarealer, men en mangler oppgaver for disse strandlinjene.
Tabell 4.2. Produktivt skogareal etter terrengets jamnhet og helning. Taksert 1970-1973.
Prosent Productive forest area on the various terrain classes. Appraisd
1970-1973. Per cent
Helningsklasse
Steepness
Jamt terreng
I alt Even, quite
Total regular
terrain
Storsteinet
og hauget Blokkmark
terreng og ur
Irregular Boulder
terrain with and
Zarge bedrocks
stones
Småstlip
og kl øfter
Cliff; and
clefts
Klasser i alt Classes, total 100,0 77,1 17,9 0,5 4,5
< 1/10 23,6 21,6 1,9 - 0,1
1/10-1/5 33,7 27,9 5,4 - 0,4
1/5-1/3 24,7 18,0 5,7 0,1 0,9
1/3-1/2 12,7 7,5 3,6 0,2 1,4
> 1/2 5,3 2,1 1,3 0,2 1,7
K i 1 d e: Source: Samset (1975).
Jordsmonn
Jordsmonnet er den delen av jorda der plantene brer ut rottene sine (Lag, 1965).
Vanligvis regner en at jordsmonnet rekker ca. 1 meter ned i jordmassen.
Jordsmonnet er dannet ved en sammensatt prosess der både berggrunn, losmasser, klimaog
levende organismer har virket inn.
Forekomsten og sammensetningen av løsmassene er særlig viktige for dannelsen av jordsmonn.
I Norge er det lite jord som er dannet på stedet ved direkte forvitring av berggrunnen.
Slik forvitringsjord forekommer særlig i områder med de relativt lett oppløselig kambrosilurbergartene.
Den største delen av losmassene er morenejord avsatt av isbreer. Kvaliteten av
disse massene avhenger av opphavsbergarten og hvor langt materialet er transportert med isen
og malt i stykkér. Oftest er morenejorda usortert, og den kan were rik på stein.
Sedimentjord, dvs. jord som er avsatt i vann, forekommer særlig under grensen for
høyeste havnivå etter istiden, men også hvor det tidligere har vært bredemte sjøer, og langs
vassdrag. Denne jorda er ofte finkornet og lett d dyrke opp.
Organisk jord er jord dannet ved opphoping av plantemateriale. Den viktigste organiske
jorda er i vårt land dannet i myrene.
Ifølge Landsskogtakseringens undersøkelser i perioden 1970-1973 var 81 prosent av
grunnen i de undersøkte skogområdene morenejord, 11 prosent forvitringsjord, 5 prosent organisk
jord og 3 prosent sedimentjord (Samset, 1975).